Munchmuseet, MM K 1159
MM K 1159, Munchmuseet. Datert 09.02.1933. Brev fra Jens Thiis.
Forklaring av tegn og farger i visningen
NB: Kombinasjoner av virkemidlene forekommer!
Munchs skrevne tekst
overstrøket tekst
Munchs skrevne tekst
Munchs skrevne tekst
tekst skrevet av andre enn EM selv
store strykninger gjort med strek, kryss el.l.
fet tekst er trykt tekst
{overskrevet tekst}
\tilføyd tekst i linjen/
tilføyd tekst over linjen
tilføyd tekst under linjen
lakune/uleselig tekst merkes med ...
‹uklar/vanskelig leselig tekst›
endring av rekkefølgen på ord
Billederne forhåbentlig2 bliver1 god
Oslo 9.II.33.
Kjære Edvard Munch,
Jeg har idag i opdrag å skrive til dig og bringe klarhet i
en meget stor og alvorlig sak i vort kunstliv, som i første
række selvfølgelig angår dig og avhænger av dig, men som nu
på grund av forholdenes uklarhet forekommer mig å holde på
å forkvakles ved egenmæktig indblanding fra vistnok ukaldet
hold.
Det gjælder en stor og repræsentativ, officielt arrangeret
Munch-utstilling i Paris i den under Louvre-museet sorte-
rende utstillingsbygning Jeu de Paume i Tuillerihaven.
Tanken er oprindelig utgått fra mig og jeg har allerede
for år tilbake drøftet den som en mulighet med franske kol-
leger, Louvres embedsmænd og andre interesserte i Paris,
i første række vor utmerkede, initiativrike og kunstinteres-
serte generalkonsul Peter Krag.
Jeg har på alle hold mødt stor interesse for saken. Efter
at nu svensker og dansker har holdt store repræsentative
utstillinger i nævnte lokale, den svenske utstilling med prins
Eugen som en meget virksom og dyktig formand, den dan-
ske utstilling med Karl Madsen som kommissær og ophænger –
venter man nu på nordmændene. Gang på gang har jeg fått
det spørsmål: Når kommer nordmændene, og hvorledes vil de
komme, med en historisk utstilling som danskene, altså fra
for vort vedkommende fra J. C. Dahl og frem til vor tid også omf-
attende Munch – eller en helt moderne utstilling – eller hvad?
Jeg har ikke hatt noen tro på en slik historisk utstilling
i Paris av vor sterkt tyskpregede gamle kunst, som i tilfælde
vilde måtte grundlægges helt på Nasjonalgalleriet og i måneder
blotte dette for alle sine hovedverker. Jeg har holdt på en ut-
preget moderne utstilling og drøftet denne plan med ledende
kunstnere her hjemme som Per Krohg, Sørensen, Revold, Jean
Heiberg, men vi kom på det tidspunkt til det resultat, at
det hastet ikke. Det var bedre å vente et år eller to og la den
unge begavede unge generasjon, som vi burde og måtte ha med,
vokse sig litt fastere i sadlen. Og en slik utstilling med
Munch som deltager og spissfigur har jeg vært imot, først og
fremst fordi jeg ikke hadde noen tro på at du var villig til å
delta på denne måten, men også fordi jeg er av den mening
at en slik utstilling ikke vilde få det riktige enhetspreg.
Min opfatning var, at en norsk repræsentation i Paris
burde fordeles i to repriser: I. En stor samlet og retrospek-
tiv Munch-utstilling med dine viktigste hovedverker fra ottiårene
av og fremover, og i denne måtte Nasjonalgalleriet selvsagt
være den viktigste deltager. II. Derefter en koncentreret, og
3.
nøie siktet utstilling av yngre malere, begyndende med
Thv. Erichsen, Egedius, Torne, Karsten o.s.v. frem til den dag
idag. Også til denne måtte galleriet yde sin rikelige medvirk-
ning. To slike utstillinger, om mulig slag i slag, vilde være
en manifestasjon som ikke kunde undlate å gjøre sit indtryk
av hvad nyere malerkunst vil si i dette land, som vil ved siden
av Frankrike har hatt den beste malerkunst i Europa.
Denne min plan vandt også malervennenes tilslutning. Men
vi var som ovenfor nævnt, enige om at det hastet ikke med å
sætte den i verk. Bl.a. var de kunstpolitiske forhold med en
eventuell jury \for/ utstillingen uklare og ugunstige, ifald utstillingen
skal være officiel, hvad den absolut må være, ifald den skal
finde sted under Louvre-museets ægide og med Nasjonalgalleriets
deltagelse. Disse kunstpolitiske forhold har senere betragtelig
bedret sig efter at den «faste jury» er kommet istand.
Men andre og yngre virkelystne kræfter, med hr. Bugge-Marth
og journalist Borgen i «Dagbladet» har blandet sig i saken og efter
sigende med tilsagn fra dig tatt saken i sin egen hånd og gjort
den til en «Dagblads»-affære. Til min største forbauselse læste jeg
i «Dagbl.» at utstillingen skulde finde sted til våren og at en komité
var blitt oppnævnt, hvor man også hadde gjort mig den ære å plasere
mig. Uten et skriftlig ord, uten et møte, uten noen art av over-
veielser om hvordan utstillingen skulde lægges an og uten noet
som helst tilsagn fra min og Nasjonalgalleriets side, ja, såvidt
jeg forstår uten konferance med generalkonsul Krag, som skulde
være den selvskrevne leder av saken, har B.-M. egenmæktig for-
handlet med «Jeu de Pomes» direktør, M. Desairoix tror jeg han
heter, og reservert dette lokale for en Munch-utstilling i mai-
juni. Dette kommer som en bombe, såvidt jeg kan skjønne såvel
på Peter Krag som på mig, det uspurgte og fuldstændig forbigåte
«medlem» av komiteen.
En slik egenmæktig optræden av de to journalister i en for vor
nasjonale kunst høiviktig sak protesterer jeg mot og kan ikke
gå med på noen medvirken. Da jeg sammen med Johan Langaard
net nylig var ute hos dig, forlød der ikke et ord om en slik
utstilling, og jeg hadde indtrykket av at du foreløbig hadde ut-
satt den.
I et privat kunstner-møte igår kom disse ting indgående
på tale i anledning av en forestående utstilling av ung norsk
kunst i Paris. Alle var enige om, at denne ikke burde finde
sted før efter Munch-utstillingen. Og det blev gitt mig i opdrag
å forhandle med dig om og få bestemt skriftlig tilsagn om:
- 1) Hvorvidt du ønsker og vil medvirke til en slik utstilling
i Paris og om du har gitt noet tilsagn om til bestemte per-
soner om å ordne den. - 2) Til hvilken tid du i tilfælde vil fastsætte denne utstilling,
og under hvilke former den skal ordnes, om den skal være
5.
- retrospektiv eller på anden måte.
Dette må jeg be om å få klar og bindende beskjed på, fordi
den annen nyere kunstutstilling er avhængig i tid av din
eventuelle.
For mit eget vedkommende vil jeg vedføie, at jeg finner at
en slik utstilling ikke bør gjøres som et hastværksarbeide til
mai, men forbed forberedes grundig. Den skal heller ikke
startes som et dagbladsforetagende, men av den norske stat.
Det blir ialfald betingelsen for utlån fra Nasjonalgalleriet.
Rent personlig har jeg å oplyse, at jeg efter å ha påtatt
mig forpliktelsen til å skrive Munch-boken dette år, ikke
kan påta mig noet arbeide med utstillingen og ikke ønsker
å stå som dens komitémedlem, ifald det blir på den av
… B.-M. fastsatte tid. Utlån fra galleriet i denne dets
største besøktid kan jeg heller ikke anbefale, allerminst nu
da galleriet er nyåpnet og må være i sin fulde form.
En annen sak er det til høsten eller til næste vår, om
utstillingen vil kunne arrangeres da. Til høsten er jeg sand-
synligvis i Paris og vil kunne virke for den efter beste evne.
Mener du, at våren er et bedre tidspunkt, vil jeg også
mai 1934 reise derned, hviss jeg endnu lever. Jeg vil i hvert
fald gjerne ha den ære, grundet i min fortid, å kunne åpne
den store Munch-utstilling i Paris.
Din hengivne
Jens Thiis.
vend!
P.S.
Men vær nå så snild, efter alt hvad jeg har utviklet for
dig, å gi mig et hurtig og avgjørende svar. Jeg plikter å skaf-
fe det overfor kunstnerne. Du behøver ikke – foreløbig å skrive
et langt brev. Et telegram kan uttrykke din avgjørelse. Og
det er denne som haster.
J. T.
