Edvard Munch i «Pultosten»

Åshild Haugsland

I enden av Lille Grensen står en lysende gul bygård. Den høye smale fasaden vender ut mot Stortingsplass og den monumentale statuen av Christian Krohg. På loftet i denne bygården, som bar kallenavnet «Pultosten», hadde Edvard Munch atelier noen måneder vinteren 1882–83. Jens Thiis karakteriserte oppholdet her som Munchs «første maleriske utdannelse».

Centralgården, som bygården egentlig het, var bygd i 1875 etter at den eldre Mikkelsesgården brant ned året før. Mikkelsesgården hadde navnet sitt etter handelsmannen Torsten Mikkelsen. Han drev handel, bevertning og tok i mot overnattingsgjester. På grunn av det uensarta klientellet ble gården populært kalt «Noahs Ark», «Pultosten» var et annet kallenavn – som altså fulgte med den nyoppførte Centralgården. Da Morgenbladet flyttet inn på begynnelsen av 1900-tallet, ble bygningen også kjent som Morgenbladgården. Bygården har gjennomgått en rekke rehabiliteringer og bruksendringer siden Munchs tid her, men i det store og hele er selve bygningen den samme.

Centralgården ble innredet med takvinduer og atelierer i hele den øverste etasjen. Thiis beskriver hvordan atelierene lå på rekke og rad, forbundet med en lang gang. Her leide Bergslien malerskole seg inn, og her fant flere av de hjemvendte kunstnerne seg atelierer. Rundt 1880 dannet det seg nemlig et kunstnermiljø av en viss størrelse i Kristiania. Tidligere hadde norske kunstmalere i stor grad holdt til på kontinentet, særlig i Tyskland. Det var der de kunne få undervisning og tilgang til et større marked for arbeidene sine. Nå kom en generasjon malere som var inspirert av den franske realismen og impresjonismen, og disse idéene førte til at en del av dem tok med seg staffeliene sine hjem til Norge. For nå skulle de male sin egen virkelighet, sitt eget landskap og sitt eget samfunn – og det gjerne med et samfunnskritisk blikk. Disse hjemvendte kunstnerne gjorde at den unge Munch kunne bli del av et kunstnermiljø i hjembyen og også få undervisning her.

Vinteren 1881–82 var Munch elev ved Tegneskolen, og med atelieret i «Pultosten» året etter tok «utdannelsen» hans et skritt videre. Atelieret leide han sammen med flere andre unge menn med kunstnerambisjoner. Thiis nevner de følgende som medleiere sammen med Munch: Halfdan Strøm, Jørgen Sørensen, Thorvald Torgersen, Harald Bertrand (Hansen), Lorentz Norberg og Andreas Singdahlsen. I et brev til Thiis i september 1933 – der Munch er litt snurt fordi han ikke har fått prøvetrykk til Thiis’ biografi og kommenterer lakonisk at «Det er altid ting der kan rettes» – skriver han at billedhugger Olav Paulsen også «var med os i Pultosten» (MM N 3111). Munchs rettelse kom imidlertid for sent, og Paulsens navn kom ikke med hos Thiis.

De unge i malerkollektivet hadde en idé om at de skulle lære av hverandre og utvikle seg som kunstnere utenfor den etablerte akademitradisjonen, som de så på som gammeldags «tysk» ateliermaleri. Det var Paris og de moderne strømninger i fransk maleri som gjaldt for dem! Så da Christian Krohg på denne tiden kom tilbake fra et lengre opphold Paris og leide seg inn i «Pultosten», takket de ja til tilbudet hans om å veilede dem gratis.

Munch hadde senere i livet et ambivalent forhold til hvilken betydning Krohg hadde hatt for hans kunstneriske utvikling. At Munch plasserte Krohg blant «fienden» etter oppgjøret med Tulla Larsen, og at de stod mot hverandre i diskusjonen om Auladekorasjonene, kan selvfølgelig også ha farget Munchs tilbakeblikk. I et brevutakst til Thiis skriver Munch om dette: «Det vilde være galt om Krohgs indflydelse blev gjort til intet – Jeg mener blot det er galt at gjøre mig til Krohgs elev –». Munch påpeker også selvbevisst at det var Krohg som «meldte sig ind på vort atelier (Jeg meldte mig ikke ind hos ham» (MM N 37).