Munchmuseet, MM N 3736
MM N 3736, Munchmuseet. Datert 1943. Notat.
Filologisk kommentar: Dette er ifølge Inger Munch Edvard Munchs avskrift av Karen Bjølstads opptegnelse om Sophie Munchs død slik opptegnelsen ble trykket i bladet til "Kristelig forening for unge kvinner" (KFUK) i krigsårene.
Forklaring av tegn og farger i visningen
NB: Kombinasjoner av virkemidlene forekommer!
Munchs skrevne tekst
overstrøket tekst
Munchs skrevne tekst
Munchs skrevne tekst
tekst skrevet av andre enn EM selv
store strykninger gjort med strek, kryss el.l.
fet tekst er trykt tekst
{overskrevet tekst}
\tilføyd tekst i linjen/
tilføyd tekst over linjen
tilføyd tekst under linjen
lakune/uleselig tekst merkes med ...
‹uklar/vanskelig leselig tekst›
endring av rekkefølgen på ord
Billederne forhåbentlig2 bliver1 god
Tantes opptegnelse
Det var om aftenen den 8 November
187{8}7 Storjohan var hos Johanne Sofie
og gav hende absolutionen – Da talte hun
så godt med ham. Han forundret
seg over hendes klare svar – Hennes far
og jeg våket hos henne om natten
som synlig ble hennes sidste. «La mig
få være god mod Dig papa» sa hun
engang. Hun havde da ingen smerte
og vilde ofte skifte leie men hun
talte så rolig med os. Hennes far
spurte om hun kunde ønske at leve
længer sammen oss: «Ja pappa for
det er så hyggeligt» Aa hvor det
svaret gjorde os godt for det er jo
såmeget at angre på – Da hennes far
sa henne at nå skulde ære sitt egentlige
tog hun dette så roligt ba farvel og
kysset oss alle og tok hilsen med
til sin mamma akkurat som til
en reise – Så la hun sine hænder
sammen og så «Fader i dine hender
anbefaler jeg min ånd, min sjæl er
frelst» Så døde hun stille og rolig
næsten umærkeligt
Edvards avskrift av bladet.
1943.
[Red.: Notat fra Inger Munch vedlagt avskriften:
En dag i en av krigsårene var jeg i selskap med avdøde fru Sara Kock, en av lederne av «Kristelig forening for unge kvinner». Jeg fortalte henne om min tantes optegnelse av Sofies død. Hun syntes det var så rørende, at hun bad om å få offentliggjort det i foreningens blad. Bladet kom ut, jeg turde ikke sende det til min bror, jeg var bange for han ikke vilde like at jeg fortalte om det. Frk. Berg holdt bladet. Det lå på bordet, og min bror fikk øie på det. Han tok det og skrev det av og la det sammen med vår mors siste hilsen. –]
