Munchmuseet, MM K 4910

MM K 4910, Munchmuseet. Datert 01.03.1939. Brev fra Inger Munch.

Vis forklaring av tegn og farger i visningen

Lukk forklaring av tegn og farger i visningen

Forklaring av tegn og farger i visningen

NB: Kombinasjoner av virkemidlene forekommer!

Munchs skrevne tekst

overstrøket tekst

Munchs skrevne tekst

Munchs skrevne tekst

tekst skrevet av andre enn EM selv

store strykninger gjort med strek, kryss el.l.

fet tekst er trykt tekst

{overskrevet tekst}

\tilføyd tekst i linjen/

tilføyd tekst over linjen

tilføyd tekst under linjen

lakune/uleselig tekst merkes med ...

‹uklar/vanskelig leselig tekst›

endring av rekkefølgen på ord
Billederne forhåbentlig2 bliver1 god

Skriv ut visningsforklaring
    
1 mars 39



    Kjære Edvard.


    Takk for brevet. Det har vært
en fryktelig plage for dig dette med
Andrea. Hun er utenfor all takt og
finhet. Men vi bare passer på, så
vinner hun ikke terren. Jeg har ikke
hatt noen forkjølelse i vinter. En massør
sier det er pusteøvelserne som har fridd
mig. Det går utmærket for mig, der
er ofte noen som besøker mig, og selv
er jeg ute med mange gjøremål, ærinder
og spaserture. Det er en bra dame som
kommer til mig tre gange i uken og
masserer, det begynte litt ømt i fingerleddene

 

      

og da er det best å ta det tidlig, ellers
kunne spillefingrene bli stive. Hun er
anbefalt av noen kjente. Osså har jeg
den snille flinke kone til rengjøring.
Og så går det mot vår. Her er ett
livligt strøk, og jeg har et stykke
himmel mellem to huse, hvor der har
vært en storartet solnedgang. Osså har
jeg en stjernehimmel på soveværelset-
siden. Det er sjelden pent til å være
i byen.

    
    Mange hilsner fra din
hengivne Inger.

 

      

    Det var ikke heldigt at
Andreas kom inn i en sånn
svag familie; på vor side nervøsitet
og på den annen, som osså var en
gammel slekt, var der megen sinn-
sygdom. Og så da den unormale
Johanne; og så var det de snille
bra gamle mennesker på Rosendal
som Andrea gikk imellem og
utøvet små kunstgrep i forstilleise,
og så hadde hun moren til å holde
med sig, og så den foretagsomme,
begjærlige og ufine bestemor til å
blåse inn alle disse forlangender.
At hun ikke har forstann nu
til å forbedre sig! Godt at barna
får å forstå bedre stillingen,
får jeg håbe da!