Munchmuseet, MM K 4878

MM K 4878, Munchmuseet. Datert 19.05.1932. Brev fra Inger Munch.

Vis forklaring av tegn og farger i visningen

Lukk forklaring av tegn og farger i visningen

Forklaring av tegn og farger i visningen

NB: Kombinasjoner av virkemidlene forekommer!

Munchs skrevne tekst

overstrøket tekst

Munchs skrevne tekst

Munchs skrevne tekst

tekst skrevet av andre enn EM selv

store strykninger gjort med strek, kryss el.l.

fet tekst er trykt tekst

{overskrevet tekst}

\tilføyd tekst i linjen/

tilføyd tekst over linjen

tilføyd tekst under linjen

lakune/uleselig tekst merkes med ...

‹uklar/vanskelig leselig tekst›

endring av rekkefølgen på ord
Billederne forhåbentlig2 bliver1 god

Skriv ut visningsforklaring
    
19-5-32



    Kjære Edvard.


    Det er svært heldigt at jeg skrev til Bernhard.
Han er en bra mann, og viser sig å være forståelsesfuld.
Andrea har respekt for ham, og Bernhard kan komme til å
hjelpe os med Andrea. Han trodde hun hadde forbedret sig, men
skjønner nu at hun kan spille. Han sier at både Ellingsen
og Andrea har tilbøilighet til ødselhet, og da gjelder det nok for os
å bremse. – Det må ha vært en anstrengende tur for
dig; Karl kan ha godt av denne oplevelse, når han får
hvilt, så har han noe som kan oplive ham. Det blir ingen
sak for mig å få greiet mig; naturligvis kan jeg bli vant
til å stelle selv, jeg er frisk. Jeg kan avertere, og så får jeg
hjelp av damene. Der kan sikkert findes en liten leilighet
her omkring. Jeg vil ikke bo lengere vekk fra dig. Jeg
har det så godt, der behøves ikke noen større avveksling.
En eller to ganske korte ture utover sommeren kan jeg jo gjøre.
Nu er det om å gjøre at du får ro. Idag skal jeg på
en kvindeforening som arbeider for fattige mødres landophold.
Jeg har en storartet dukke som tante har sydd, den skal utloddes.

    
    Din heng. Inger.

 

      

    Bernhard sier at å bygge hytte
i vanskelige tider er aldeles ufårsvarligt
letsindigt. Nu er det nok annerledes med
Elias osså, efter sånn sygdom. Og han og
kone så hendes store feil det året de hadde
hende. Disse onkler er forstandige; det var
den gamle Nanna Kinck som var ulykken.
Hende som gamle professor Ungers søster sa \om/:
»hun er ikke av vore folk.» Jeg synes det
nu er så meget lettere, vi gjør hvad vi
kan, men går ikke med på ødsel for-
langende. Fru Kaarbø skriver at hun
må være tålmodig med sin mann og finne
sig i, som andre mennesker, ikke altid å
ha penge å sløse med. – Det er det rare,
at når vi sender, f.ex. disse storartede bøker,
så dukker opp nye begjær.