Munchmuseet, MM K 350

MM K 350, Munchmuseet. Datert 21.06.1934. Brev fra Sigurd Høst.

Vis forklaring av tegn og farger i visningen

Lukk forklaring av tegn og farger i visningen

Forklaring av tegn og farger i visningen

NB: Kombinasjoner av virkemidlene forekommer!

Munchs skrevne tekst

overstrøket tekst

Munchs skrevne tekst

Munchs skrevne tekst

tekst skrevet av andre enn EM selv

store strykninger gjort med strek, kryss el.l.

fet tekst er trykt tekst

{overskrevet tekst}

\tilføyd tekst i linjen/

tilføyd tekst over linjen

tilføyd tekst under linjen

lakune/uleselig tekst merkes med ...

‹uklar/vanskelig leselig tekst›

endring av rekkefølgen på ord
Billederne forhåbentlig2 bliver1 god

Skriv ut visningsforklaring
    
Borre 21-6-34.



    Kjære Munch,


    Jeg fikk et brev fra dig igår
som synes å ha svevet mellem Oslo
og Borre i en uke – minst. Posten
kan ha de forunderligste innfall. –
Så Ramme har svevet i fare? –
For mig står det som stedet med
sol og sommer og fremfor alt yrende
av fjerkræ – ender og gjess og dessuten
bikjer. Ja, og så de to brune
svømmende sommerpiger!

    Ja, den syvende Alma
Mater må kunne bli den av-
gjørende. Som du vet har jeg
alltid savnet de lekende børn

 

      

eller vordende forskere. Forresten
– når jeg nu tenker på Aula-
dekorasjonene, ser jeg helst
for mig de fra Berlin-secesjonen
som er ute på Ekely. Tonen,
farven, det rike, strømmende
sollys og livet som fornyer
sig –.

    Jeg regner mig for
næsten helt frisk, må bare
være litt forsiktig med å
lese for lenge ad gangen.
Det er, såvidt jeg skjønner, en
helt spesiell, kanskje latterlig
ubetydelig nerve, som er blitt
overanstrengt. Tenker på
en tur til Sverige – Kalmar,
Visby eller på vårt norske

 

      

Sørland. Men det kan være
bra med litt avveksling fra
norske menn og kvinner.

    Det merkeligste og mest avslørende
med «Vi døde vågner»  Kommentar er at
Rubek Kommentar har sviktet ikke bare
livet og Irene Kommentar, men kunsten.
Han har forandret statuen
for å vinne sitt publikum,
han er blitt «verdensklog». Det
er papa Ibsens trøstesløse
siste akt. Hans ungdoms
kolossale glød, den lyriske
vulkan – er blitt utnyttet
av den lure, forslagne dramatiske
H.I.

    Jeg hilste på vår venn Wefring
i sengen før jeg reiste fra

 

      

Oslo. Han er jo optimist av
reneste vand og klarer nok
sin sygdom. Det vilde da også
være for frekt å legge en
knokkelhånd på selve direktøren
for rikshospitalet. Jeg så tegningen
du hadde gjort. Såvidt jeg kan
se er den først og fremst etn
ypperlig studie over fenomenet
Wefring – denne handledyktige, prektige
direktør som dog har sjel, noget
i øinene av ild.

    Lev nu vel og stell pent
med Alma den syvende. Og
med dig selv. Jeg er i
Oslo 28de og 29de og 30te i
denne måned, om du kanskje slo
på telefonen.

    
    Lolly sender dig sin beste hilsen.
    Din hengivne Sigurd Høst