Munchmuseet, MM N 56

MM N 56, Munchmuseet. Datert 1933–1935. Notat.

Vis forklaring av tegn og farger i visningen

Lukk forklaring av tegn og farger i visningen

Forklaring av tegn og farger i visningen

NB: Kombinasjoner av virkemidlene forekommer!

Munchs skrevne tekst

overstrøket tekst

Munchs skrevne tekst

Munchs skrevne tekst

tekst skrevet av andre enn EM selv

store strykninger gjort med strek, kryss el.l.

fet tekst er trykt tekst

{overskrevet tekst}

\tilføyd tekst i linjen/

tilføyd tekst over linjen

tilføyd tekst under linjen

lakune/uleselig tekst merkes med ...

‹uklar/vanskelig leselig tekst›

endring av rekkefølgen på ord
Billederne forhåbentlig2 bliver1 god

Skriv ut visningsforklaring
Munchmuseet N 56 bl. 1r

    Krohg skrev mot Aulabillederne Kommentar – Historien
kan ikke fortælles af en fisker sa han (Det er
forresten en sømand gammel sømand der sidder
der og som har været ute i mangt et eventyr
slag på sjøen. Forresten: Blev ikke evangelierne
fortalt af fiskere? – Krohg fandt at ‹fødderne›
var for store – Det er vel ik næppe noen der
sier det nu – Forresten var det gjort med hensigt –
og fortegningen som Krohg sa { … }snakket om var
gjort med hensigt – På grund af det svære
fødder og ben fik Manden sin vælde og høide –

    Jeg tror det var Krohg { … }der {sa}osså sa at
Alma Mater h var ikke havde høihed
nok – Ligeledes var det underli at hun sad
påklædt mens barna var nøkne – Hun havde
osså formange barn – Krohg vilde vist ha
skjønne Helena med mange togaer – Så vilde
han vist at Alma Mater skulde bade mens
hun diet sit barn – Med hensyn til antallet så
var det jo ikke nødvendi at alle barna var hennes
Hun kunne ha tat noen til sig – Hvis alt skulde være
så græsk og togaerne skulde falde så gjævnt så måtte osså publi-
kum gå
med togaer
og ellers være
nøkne

    ‹De› der sidder nærmest solen og
møter alle de farverne der kastes
{ … }rundt de omgivende sidefelter kan nok
ofte få et chock – Solen bl stikker ofte –
Min gode venn Sinding og frue sad
der i  …  ildlinien { … }ved den første koncert eler
det var åbningen – for op og i forfærdelse jeg
greier ikke alle disse farver sa han.
{S}Men va Wagners musik gjorde osså
i begyndelsen veldi ondt i folks øren

    
et symbol – De er i
et høiere plateau
Selve motiverne sees daglig om sommeren
nedover kysten

    Forresten var er han sømanden i Historien
og konen i Alma Mater s{ … }amt de badende rundt solen

 

Munchmuseet N 56 bl. 1v

    Professor Brøgger havde kom som natur-
videnskabs mand med særli vægtige
inlæg mot historien –

    Der kunde ikke exister{er}te ikke
Eketrær ved kysten – sa han – !!! –
O alvidenhed –

    Det gamle træ jeg malte efter { … }der
ve stod ved kysten lige ved vannet
er nu  …  rådnet væk – Men {den}jeg
gik {s}i sommer langs stranden ved
Kragerø gjennem en skov af tusinde af
eketrær –

    Så var det farverne
    Blå stene! Det kan jeg forsikre aldri
fins sa han

    Jeg har se{ … }t mange blå stene –
men forresten kan en hest i løb
forskjellige belysninger være rød gul
{v}hvid og blå –

    Så gamle Prof. Dietrichson.
    Han sa at han måtte stemme
mot den – om han end var blind

    En blind Professor kan for kunne
gjøre historier men ikke bedømme
et maleri

    { … }I sandhed vægtige grunde og
Alm Historien blev forkastet og
Schibsteds berømte gule tæ{ … }pper blev
hængt op

    Jeg sa om Brøgger at solens stråler
ikke var nået ham – slig som de liggende
figurer under solstrålerne

    Vigeland min konkurent
påstod jeg hav spredte
ut det rygte at jeg havde
revet istykker hans rædselsfulde
drage «drage» Osså dragekunst
This skulde været om natten
ha krøbet ud gjennem et glugge om natten