Aulautsmykningen
En ny festsal skulle bygges til universitetets 100-års jubileum i 1911, og i 1909 utlystes konkurransen om salens kunstneriske utsmykning. Etter mange diskusjoner og intriger i byggekomite og jury, gikk kun Edvard Munch og maleren Emanuel Vigeland videre i konkurransen. Innleveringsfristen for maleriutkastene til sidevegg og fondvegg ble satt til 1. august 1911. Munch hadde arbeidet intenst i sitt uteatelier i Kragerø med utkast til «Historien» og «Solen» i fullt format. Hverken Munchs eller Vigelands arbeider ble imidlertid antatt, og ved universitetets jubileumsfeiring i september 1911 ble festsalen dekorert med gule silketapeter. Munch kalte galgenhumoristisk avgjørelsen et «seierrikt nederlag» og begynte til tross for avvisningen umiddelbart å male på en ny og endelig versjon av «Solen» i stort format. Utkast til dekorasjonene vakte i 1913 stor oppsikt på utstillinger i Tyskland, noe som trolig førte til at opinionen i Norge snudde, og at universitetetsdireksjonen i 1914 ombestemte seg og gikk til innkjøp av dekorasjonene. Edvard Munch fortsatte å bearbeide enkelte av motivene, og først utpå sensommeren 1916, mens en intens varmebølge skyllet over Kristiania, kunne han endelig henge opp bildene i Universitetets aula, til sammen 11 bilder: «Kjemi», «Historien», «Nye stråler», «Kvinner vendt mot solen», «Våknende menn i lysflommen», «Solen», «Genier i lysflommen», «Menn vendt mot solen», «Høstende kvinner», «Alma Mater», «Kilden»
