Skoleoppgaver. Edvard Munch i tekst og bilde
Alle elever i norsk skole skal lære om Edvard Munch som billedkunstner, men ikke alle vet at han også var en skrivende kunstner. Foruten prosalyriske tekster til mange av de mest kjente motivene, skrev Munch spennende fortellinger, humoristiske skuespill og andre skjønnlitterære tekster.
For å gjøre norske skoleelever bedre kjent med Munch, tilbyr Munchmuseet tilrettelagte skoleoppgaver med tekster og bilder av Munch. Oppgaveforslagene er rettet mot de ulike alderstrinnene (5.-7. trinn og videregående trinn). De er utviklet på bakgrunn av gjeldende kompetansemål, fortrinnsvis i norsk, men kan også egne seg til undervisning i historie og kunst- og håndverk, gjerne i et tverrfaglig samarbeid.
De tverrfaglige oppgavene om forholdet mellom Henrik Ibsens tekster og Edvard Munchs bilder er laget i samarbeid med Henrik Ibsens skrifter.
Oppgaver som er anbefalt til et spesifikt alderstrinn, kan også egne seg både for yngre og eldre elever.
Oppgaver for 5.–7. trinn Oppgaver for videregående For læreren Kompetansemål
Livets dans (1925)
Munchs tekst til et av hans mest kjente motiver.
Skrik (1910?)
To versjoner av Munchs prosalyriske tekst til hans mest kjente motiv.
Løsrivelse (1896)
Om ulykkelig kjærlighet. En tekst til et av Munchs mest kjente motiver.
Aften. Melankoli (1891)
Munchs tekst til et av hans mest kjente motiver.
Den hvite katt
En upublisert novelle med overraskende slutt i grøsser-stil.
«Det edle dyr»
Et humoristisk skuespill om en farlig og bitende hund. Skuespillet har bakgrunn i Munchs misnøye med hunden til naboen Gunnerud.
Det gule huset
Munchs fortelling om et gult hus og menneskene som bor der.
Om morens død
Barndomsminne. Munch minnes morens død da han selv bare var fem år gammel.
Kreativ skriving ut fra Munchs billedverden
Skriv din egen fortelling ut fra et maleri av Munch.
Skrik (1910?)
To versjoner av Munchs prosalyriske tekst til hans mest kjente motiv.
Kvinnen, Melankoli og Når vi døde vågner
Da Henrik Ibsen ga ut Når vi døde vågner i 1899, mente Munch at hans egne bilder måtte være inspirasjonskilden.
Arv og Gengangere
Maleriet Arv ble tidlig satt i sammenheng med Henrik Ibsens drama Gengangere (1881).
Selvportretter (bilder)
Personen Henrik Ibsen (bilder)
Selvframstilling
Munch skrev om og malte seg selv gjennom hele livet
Selvframstilling. Oppgaver
Reiseskildring fra Nice. Tekst og oppgaver
Spillegalskap i Monte Carlo. Tekst og oppgaver
Om morens død. Tekst og oppgaver
Livets dans (1925)
Munchs tekst til et av hans mest kjente motiver.
Slakteren
En sterk fortelling om å oppsøke det groteske – å se en okse bli slaktet.
Aften. Melankoli (1891)
Munchs tekst til et av hans mest kjente motiver.
Den hvite katt
En upublisert novelle med overraskende slutt i grøsser-stil.
Kreativ skriving ut fra Munchs billedverden
Skriv en fortelling med utgangspunkt i et maleri av Munch.
Løsrivelse (1896)
Om ulykkelig kjærlighet. En tekst til et av Munchs mest kjente motiver.
Generell oppgave
Velg én av tekstene ovenfor. Sammenlign den uredigerte teksten med den redigerte. Hvilke språklige endringer finner du?
Om Edvard Munch Artikkel om Edvard Munch av Arne Eggum i Store norske leksikon (SNL)
Livsfrisen Edvard Munch brukte betegnelsen Livsfrisen på en rekke hovedmotiver i maleri fra 1890-tallet; skildringer fra «det moderne sjeleliv» som han kalte den, med grunnleggende følelser som kjærlighet, angst og død som tema. Livsfrisen ble første gang utstilt i Berlin i 1902. Blant disse var en rekke kjente bilder:
Melankoli M 58. Aften. Melankoli (Jappe på stranden) (1891)
Vampyr M 292. Vampyr (1893)
Døden i sykeværelset M 418. Døden i sykeværelset (1893)
Angst M 515. Angst (1894)
Madonna G194-36. Madonna (1895/1902)
Sjalusi M 562. Sjalusi (1895)
Stemmen M 44. Sommernatt. Stemmen (1896)
Tiltrekning G 208-4. Tiltrekning II (1896)
Løsrivelse M 24. Løsrivelse (1896)
Kyss M 59. Kyss (1897)
Skrik M 514. Skrik (1910?)
Kristiania-bohemen Edvard Munch traff forfatteren Hans Jæger på kunstnerkarnevalet i Kristiania i 1886. Hans Jæger var en beryktet og radikal forfatter i en realistisk, naturalistisk tradisjon og han hadde som utgangspunkt at man skulle «skrive sitt liv». Han var en sentral aktør i Kristiania-bohemen, en løst sammensatt gruppe av kunstnere og forfattere som forfektet idéer om sosialisme og anarkisme, «fri kjærlighet» og bekjempelse av prostitusjon. Jægers bok Fra Kristiania-bohemen (1885) ble øyeblikkelig beslaglagt og forfatteren ble bøtelagt og fengslet. Dette førte igjen til en kamp om presse- og ytringsfrihet.
Gjennom flere år hadde Jæger et stormfullt forhold til «bohemdronningen» Oda Krohg som var gift med den kjente maleren Kristian Krohg. Sommeren 1891 var Munchs unge venn Jappe Nilssen også sammen med og forelsket i Oda Krohg. Scener fra disse kompliserte kjærlighetshistoriene har Munch skildret, både i sin dagbok og i flere bilder, som i Melankoli (Jappe på stranden).
Melankoli som kunsthistorisk tema Melankolimotiver har lang tradisjon i billedkunsten, og det finnes eksempler helt tilbake til middelalderen. I renessansen fikk motivet en fornyet aktualitet. Det hang sammen med Martin Luthers sterke fordømmelse av melankoli og lede som synd. Lucas Cranach den eldre (1472–1553) og Albrecht Dürer (1471–1528) er kunstnere som er berømte for sine framstillinger av melankoli. I deres framstillinger er motivene gjerne allegoriske, og melankolien er personifisert som en mytisk skikkelse. Romantikkens økte fokus på individet førte til en annen tilnærmingsmåte til tematikken, og den melankolske sinnstilstanden ble sjelden legemliggjort som en egen skikkelse. I Munchs bilde Melankoli sitter en ensom, ung mann fordypet i sitt eget tungsinn. En bukt skiller ham fra et par som er på vei ut på vannet med en båt. Det aktive paret danner en kontrast til den passive, unge mannen.
Løsrivelse Løsrivelse er et godt eksempel på Munchs personlige billedspråk. I motivet ser vi en kvinne som forlater en mann. Men selv om de har skilt lag, er de fortsatt bundet sammen i bildet. Kvinnens lange hår slynger seg rundt mannens hjerte. Smerten han føler, vises gjennom et blødende hjerte. Blodet renner ned mot bakken, og herfra vokser det opp en blomst. Denne blomsten har blitt tolket som et symbol på kunsten. Munch har selv skrevet:
Jeg tror ikke på den kunst som ikke er tvungen sig frem ved menneskets trang til å åbne sit hjerte. Al kunst litratur som musik må være frembragt med ens hjerteblod. Kunsten er ens hjerteblod.
Livets dans og de tre kvinnetypene I maleriet Livets dans har Munch avbildet tre kvinneskikkelser – en kledd i hvitt, en i rødt og en i sort. Menneskets tre stadier er en motivtype vi kjenner helt tilbake til tidlig renessanse. I slike bilder er det gjerne mennesket som barn, voksen og olding som avbildes. Men i Munchs maleri kan de tre kvinnene like gjerne synes jevngamle. De eksisterer på samme tid, side ved side, som karaktertrekk ved kvinnen, men samtidig representerer de ulike faser i livet. Om en av sine fremstillinger av de tre kvinnetypene skriver Munch:
Kvinden i sin Forskjelligartethed er for Manden et Mysterium – Kvinden der på engang er Helgen – Hore og en ulykkelig hengiven
Lenkesamling
Skrik, Løsrivelse, Livets Dans
- Dekadanse: http://www.snl.no/dekadanse
- Nyromantikk: http://www.snl.no/nyromantikken
- Sigbjørn Obstfelder: «Jeg ser» (1893), http://www.dokpro.uio.no/litteratur/obstfelder/, http://www.bokselskap.no/boker/digte/, http://www.bokselskap.no/forfattere/obstfelder
Ressurs til oppgaver om morens død Lenke til Kittelsens framstilling av djevelen: http://no.wikipedia.org/wiki/Fil:Fande_og_futen.jpg
Det edle dyr Lenke til Digitalt fortalt – om «det edle dyr» på Ekely, Gunneruds hund: http://www.digitaltfortalt.no/show_single.aspx?art_id=112044&fylke_nr=
Forslag til sammenligning med Munchs «Den hvite katt» Lenke til Edgar Allan Poes skrekk-novelle «The Black Cat» (1843): http://classiclit.about.com/library/bl-etexts/eapoe/bl-eapoe-blackcat.htm
Utvalgte kompetansemål etter 7. årstrinn
Skriftlige tekster. Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
- formulere tolkninger av leste tekster
- uttrykke egne opplevelser av og begrunne egne synspunkter på leste tekster
- skrive sammenhengende med personlig og funksjonell håndskrift
- bruke erfaringer fra egen lesing i skjønnlitterær og sakspreget skriving
- bruke digitale skriveverktøy i skriveprosesser og i produksjon av interaktive tekster
Sammensatte tekster. Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
- forstå, tolke og sammenholde opplysninger fra flere uttrykksformer i en sammensatt tekst
- lage sammensatte tekster med bilder, utsmykninger og varierte skrifttyper til en større helhet, manuelt og ved hjelp av digitale verktøy
- bruke estetiske virkemidler i egen tekstproduksjon
Utvalgte kompetansemål etter Vg1, studieforberedende utdanningsprogram/Vg2, yrkesfaglige utdanningsprogram
Muntlige tekster. Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
- mestre ulike muntlige roller i gruppesamtaler, foredrag, dramatiseringer, presentasjoner og framføringer som aktør og tilhører
- bruke norskfaglig kunnskap i samtaler om tekster
Sammensatte tekster. Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
- kombinere muntlige, skriftlige, visuelle og auditive uttrykksformer i framføringer og presentasjoner
- beskrive samspillet mellom muntlig og skriftlig språk, bilder, lyd og musikk, bevegelse, grafikk og design og vise sammenhengen mellom innhold, form og formål
- bruke digitale verktøy til presentasjon og publisering av egne tekster
Utvalgte kompetansemål etter Vg2, studieforberedende utdanningsprogram
Skriftlige tekster. Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
- analysere tekster i ulike sjangere for å kunne ta stilling til spørsmål tekstene tar opp og verdier de representerer
- skrive essay, litterære tolkninger og andre resonnerende tekster på bokmål og nynorsk, med utgangspunkt i litterære tekster og norsk tekst- og språkhistorie
Sammensatte tekster. Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
- bruke ulike medier for å tolke og presentere tekster fra ulike tider
- vurdere bruk av estetiske virkemidler i ulike medier
Språk og kultur. Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
- forklare hvordan litteratur og andre kunstuttrykk i og utenfor Norge har påvirket hverandre de siste århundrene
Utvalgte kompetansemål etter Vg3, studieforberedende utdanningsprogram
Skriftlige tekster. Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
- lese og tolke eksperimenterende og modernistiske tekster og bruke disse som utgangspunkt for egen tekstproduksjon
- skrive fagtekster etter vanlige normer for fagskriving på bokmål og nynorsk
- bruke kunnskap om tekst, sjanger og litterære virkemidler i egen skjønnlitterære skriving på bokmål og nynorsk
Språk og kultur. Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
- gjøre rede for den modernistiske tradisjonen i norsk og internasjonal litteratur fra siste halvdel av 1800-tallet til i dag
- gjøre rede for norsk språkdebatt og språkpolitikk fra 1830-årene til vår tid
- bruke bibliotekets sentrale databaser og andre faglige kilder, både tradisjonelle og elektroniske, i egne arbeider
Utvalgte kompetansemål etter Vg2 i studieforberedende utdanningsprogram
Historieforståelse og metoder. Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
- finne og vurdere historisk materiale som kilder og bruke det i historiske framstillinger
- presentere en historisk person og diskutere hvordan samtidige samfunnsrammer påvirket denne personens handlinger
Utvalgte kompetansemål etter Vg3 i studieforberedende utdanningsprogram
Historieforståelse og metoder. Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
- presentere en historisk person og drøfte hvordan samtidige ideer og samfunnsforhold påvirket denne personens tenkemåter og handlinger
Samfunn og mennesker i tid. Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
- gi eksempler på hvordan forskjellige uttrykk innenfor musikk, arkitektur eller bildekunst i en tidsperiode kan ses i sammenheng med utviklingen på andre samfunnsområder
Utvalgte kompetansemål etter 7. årstrinn
Visuell kommunikasjon. Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
- bruke ulike grafiske teknikker i eget arbeid
- lage tegneserier og redegjøre for sammenhenger mellom tegneserier og film
- sette sammen og vurdere hvordan skrift og bilde kommuniserer og påvirker hverandre i ulike sammenhenger
Kunst. Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
- samtale om opplevelse av hvordan kunstnere har benyttet form, lys og skygge og bruke dette i eget arbeid med bilde og skulptur
- gjøre rede for hvordan sentrale kunstnere i nasjonalromantikken, renessansen, impresjonismen og ekspresjonismen på ulike måter har satt spor etter seg
