Munchmuseet, MM N 583

MM N 583, Munchmuseet. Ikke datert. Notat.

Vis forklaring av tegn og farger i visningen

Lukk forklaring av tegn og farger i visningen

Forklaring av tegn og farger i visningen

NB: Kombinasjoner av virkemidlene forekommer!

Munchs skrevne tekst

overstrøket tekst

Munchs skrevne tekst

Munchs skrevne tekst

tekst skrevet av andre enn EM selv

store strykninger gjort med strek, kryss el.l.

fet tekst er trykt tekst

{overskrevet tekst}

\tilføyd tekst i linjen/

tilføyd tekst over linjen

tilføyd tekst under linjen

lakune/uleselig tekst merkes med ...

‹uklar/vanskelig leselig tekst›

endring av rekkefølgen på ord
Billederne forhåbentlig2 bliver1 god

Skriv ut visningsforklaring
Munchmuseet N 583, s. 1

     … hørte trin i gangen – En  … 
 …  er frøken Hansen Kommentar en veninde – hun
skal gifte sig i morgen – sa fru Heiberg Kommentar
En dame Døren åbnedes – og en ung dame
styrtet mod fru Heiberg Kommentar – Så fik hun
ply pludselig øie på Brandt Kommentar – der hadde
reist sig – Hun så først på fru Heiberg Kommentar
og smilte lidt –

    Må jeg forestille
    Brandt Kommentar maler – frøken { … }Lützow Kommentar
Maden er øieblikkelig færdig vi kan gå
ind og sætte os –

    De gik ind i sideværelset – { … }Lyset skar
{b}Brandt Kommentar i øinene
– Lampen var tændt
{ … }Lyset skar Brandt Kommentar i øinene –
{ … }Gjennem havedøren så man langt udover
bygden og {r … }søen vandet – det var så blåt alt derute
Og inde
Fruen Heiberg Kommentar bar bad maden
ind og spøgte og lo med frøken
Hansen Kommentar

    Værs å go – Hvor lite de Hvordan de
forsyner dem – ingenting – Her er deili
stykke; hun la \det/ på talerkenen til Brandt Kommentar
tak –

    Brandt Kommentar hadde ikke lyst – det var
som en klump i halsen – Han drak forat

 

Munchmuseet N 583, s. 2

få maden ned – og så måtte han
ikke kikke bort på de to damer
– De var så muntre – når han
h så ned følte han lissom de lo {h}a
ham.

    Så var det en lang pause – det klirret af
kniver og gaffeler –

    Værs go Brandt Kommentar en liden yndi kjødbit
    Tak Tak –
    Han hadde talerkenen  …  stappet
fuld a mad –

    Noe måtte han si – han hadde ikke sagt no et ord
en noget på længe

    De syns jeg er besynderlig tænkte
han – Han spiste vist rart –
Mon han ikke brugte formeget gaffel
Sveden begyndte at pible ud af ham
– maden sat ham fast i halsen –

    De spiser jo ikke –
Har de dårlig mad lyst –
Tak – jeg har svært lyst på mad –
det er så deillgt –

    Han begyndte at spise p med fordoblet
iver –

    Det gik så underligt rundt for ham –
han kunde ikke fæste tankerne på noget

 

Munchmuseet N 583, s. 3

bestemt. Han var så hed –
Han Det var den underlige nervøse stemningen
han så ofte hadde en slags åndsfraværelse

    Men han vilde bekjæmpe det
    Han vilde snakke    finde på noget
    Det er vakkert det blå landskabet derude – sa han
det – det ligner Puis de Chevannes

    Hvor forfærdelig høitidelig dette du sier dette tænkte
han – Hvor de syns jeg er kjedelig

    Hans dame foran ham så på sin veninde
Han syntes han kunde opdage et lidet smil
og hvad var værre det ble gjengjældt

    Så! de{ … }tte er en ny håbefuld spire
du har fået tag i – sa frøken Lützow Kommentar
Kunstnerspire { … }lae han til i den yderste
forlegenhed

    Han gjorde en voldsom anstrængelse forat
se spøgefuld ud

    Frøken Lützow Kommentar lo
    Hvor smukt; tvende kunstnersjæle –
store ånder mødes det passer jo nydelig

    Brandt Kommentar så på fru Heiberg Kommentar – Hun så
forfærdelig alvorlig ud – Hun holdt sig forat
le det var tydelig – hun blev rød af anstrængelse

    Så brød latteren ud – en latterstorm – en
sån som standser blot forat begynne igen endnu
volsommere

    Hun la fra sig kniven og gaflen og ‹holdt›
sig med begge hænderne i  …  hoften

 

Munchmuseet N 583, s. 4

og lo og lo med åben åben mund og tårer
i øine

    Brandt Kommentar sad der med og tygget på et
stykke smørrebrø han ikke kunde få ned
fortvilet og rasende

    Latteren rev og sled indi ham – han følte
sig som den elendigste lus –

    Lampen talerkener danset foran ham
    Han forsøgte en sidste anstrængelse forat
le med men det ble bare en idiotisk
grimace –

    Og så kunde hun ikke mer
Å jeg kan ikke holde det ud
kan ikke holdele det ut sa hun
og gik bort i en krog satte sig på
hug og lo og lo.

    Hvor han hadet hende
    Han sad og så på henne me ‹{et}›idiotisk
fra samling  …  som i ørske, endnu me brøbiten i
hånden

    Så standset latteren op med engang – hun
reiste sig rød i ansigtet – det var stille
som efter et uveir

    Jeg tro du er gal – sa frøken Lützow Kommentar
rent rav ruskende gal

    Hun svarte ikke no – La os gå ind sa
hun – De brød op – gik ind stuen
Brandt Kommentar var fortumlet i hodet og det brandt i ham
‹Han› satte panden mod ruden  …   …  for at afkjøle
s …