Munchmuseet, MM K 1179

MM K 1179, Munchmuseet. Datert 07.06.1941. Brev fra Jens Thiis.

Vis forklaring av tegn og farger i visningen

Lukk forklaring av tegn og farger i visningen

Forklaring av tegn og farger i visningen

NB: Kombinasjoner av virkemidlene forekommer!

Munchs skrevne tekst

overstrøket tekst

Munchs skrevne tekst

Munchs skrevne tekst

tekst skrevet av andre enn EM selv

store strykninger gjort med strek, kryss el.l.

fet tekst er trykt tekst

{overskrevet tekst}

\tilføyd tekst i linjen/

tilføyd tekst over linjen

tilføyd tekst under linjen

lakune/uleselig tekst merkes med ...

‹uklar/vanskelig leselig tekst›

endring av rekkefølgen på ord
Billederne forhåbentlig2 bliver1 god

Skriv ut visningsforklaring
    
7.VI.41.



    Kjære Edvard Munch,


    Jeg kan ikke si dig takk nok, for den store grafiske
gave som du overveldet mig med, antagelig i anledning
min æresdoktorutnevnelse, – jeg vet ikke!

    Jeg gleder mig over bladene og blader i dem støtt. Men
min sorg er den, at jeg, at jeg ‹jo› ikke kan indramme dem
og finne veggplass for dem i mitt hus. Hele trappegangen,
mitt arbeidsværelse og soveværelse er fylt med den
skjønneste Munch-grafikk og preger mitt hus.

    Jeg har jo bl.a. alle dine tidligste raderinger som du så
gentilt overga mig på jernbanestasjonen i Berlin
1893 efter vort lange og fruktbare samvær der.
Jeg glemmer aldri den æresgave som du da gav
mig. Og dine to vidunderlige billeder fra Nord-
strand, som er mitt hus’ skjønneste pryd.

    Men flere av disse ting, først og fremst billedene,
er usignert, og det synes jeg er synd. Ikke for
det, deres billedenes autensitet klarer sig nok
gjennem tidene, men jeg skulde gjerne før vi
begge må skilles fra verandre og fra livet, gjerne
ha din signatur og om mulig årstal på disse ting,
det har kunsthistorisk betydning.

    Har du imot at jeg en av disse vakre sommer-
dager tar en bil med disse tingene og reiser ut

 

      

først og fremst for å besøke dig, men også å få
denne signeringen gjort.

    Det er jo i grunden så urimelig, at du og jeg aldri
skal sees. Jeg er jo dog den siste gjenlevende av
dine gamle venner, og vi kunde vel ha et og annet
å snakke sammen om, før døden rammer oss.
Jeg vill gjerne komme, kjære Edvard, hviss du
vill og bestemmer en dag. Og jeg gleder mig til det.
Alderdommen og ensomheten forsterker minnene.
Livets gamle tråder blir dobbelt værdifulle da!

    
    Din gamle venn
Jens Thiis