Munchmuseet, MM T 365

MM T 365, Munchmuseet. Datert 1890. Notat.

Vis forklaring av tegn og farger i visningen

Lukk forklaring av tegn og farger i visningen

Forklaring av tegn og farger i visningen

NB: Kombinasjoner av virkemidlene forekommer!

Munchs skrevne tekst

overstrøket tekst

Munchs skrevne tekst

Munchs skrevne tekst

tekst skrevet av andre enn EM selv

store strykninger gjort med strek, kryss el.l.

fet tekst er trykt tekst

{overskrevet tekst}

\tilføyd tekst i linjen/

tilføyd tekst over linjen

tilføyd tekst under linjen

lakune/uleselig tekst merkes med ...

‹uklar/vanskelig leselig tekst›

endring av rekkefølgen på ord
Billederne forhåbentlig2 bliver1 god

Skriv ut visningsforklaring
Munchmuseet T 365, s. 1

    Det hadde længe været koldt og Paris hadde frosset
man hadde som man
 … 

    Så var det med engang blit så mildt og
vårligt

    Jeg gik deroppe på høiden og nød luf de{t}n bløde
luft og solen –

    Der s Solen varmede og inde kun af og til noen
kjølige pust – som fra en gravkjæl{ … }der.
det dampede af den fugtige jord – det lugted
af råddent løv – og hvor stille det var omkring
mig – og dog følte jeg hvor det gjærede og
levede – i denne dampende jord med det rådnende løv –
i disse nøgne kviste. det skulde snart igjen spire og
hvi samt og solen skulde skinne på de grønne blade og
blomsterne og vinden skulde bøie dem i sagte den { … }lumre sommer

    Jeg fik Jeg følte {s}det som en vellyst at skulde
gå overi – forenes { … }med blive bli
forenes med denne jord der altid levede og altid gjærede
og som altid beskinnedes af solen den varme solen {skinnede på}alltid skulde varme.
og levede – levede –

    Jeg skulde blive et med denog ‹de› der skulde
vo{ … }xe op af mit rådnende legeme planter – og træer og sol og lyset skulde skinne
{ … }trær og planter og blomster
og solen skulde varme dem og jeg skulde være i
den og intet skulde forgå    det er evigheden

    Jeg sa{d}tte mig på en bænk –
    Så stilt omkring mig – og dog de ‹brus› inden
og lyd fra Milionbyen – fra den ue umådelige vidde af tage
en prærie så langt øiet kunde nå …  af tage tårne fabrikpiber.
Det var Støi fra de millioner – det skinnede af guld fra Pantheon
og fabrikker og jernbaner sendte {v}røg i veiret. Hvilken tummel ‹fra›
\summen/
Milionbyen

    En vognrammel – e{n}t børneskrig – skar sig frem
mellem alt det ‹øvrie› støien. Og så et langt hvinende pib fra et
locomotiv – og så et til. –

    Så hørtes råbet. Så galede hane { … }det va og
anden svarte

 

Munchmuseet T 365, s. 2

    det var fra Saint Cloud nedenunder meg.

    En Hane gol – det var fra { … }Saint Cloud
{ … }nedenunder mig – en anden hane svarte

    Jeg så ikke længer de tusinder af tage og kuppel
blånende tage og kuppeler

    Denne Hanen som gol – lugten af det dampende –
rådnende løv – den ‹solen› som det satte mig
varmet så vårligt. – det var så hjemligt { … }det satte mig hen
en vårdag i vestre Aker – jeg og hun med vårsmilet
og det lyse hår og det de blå øinene

     Vi sad stille og ta … 
    Så og  … 
    Vi sad på en b{ … }ænk på høiden. Derborte den blånende fjord
og byen { … }byen tagerne som glinset i solen som sølv – og dernede Kirken
og så åser blå violette åser hele bygden
med de b mørke blå violette åser bag
Vi sa{t}d stille og hørte og stille omkring os og
vi hørte den mindste lyd der skar fra den vide
{ … }bygd. En summen af tusinder liv i den
bævrende vårluft og dog så forunderlig stilt –

    – Jeg skvat op der kom et lidet pust – som
fra et ligkapel – isnende og jeg reiste mig og gik
hjem med frysende til mit  …  værelse ved seinen
med frysende blod

 

Munchmuseet T 365, s. 3