Munchmuseet, MM N 477

MM N 477, Munchmuseet. Ikke datert. Notat.

Vis forklaring av tegn og farger i visningen

Lukk forklaring av tegn og farger i visningen

Forklaring av tegn og farger i visningen

NB: Kombinasjoner av virkemidlene forekommer!

Munchs skrevne tekst

overstrøket tekst

Munchs skrevne tekst

Munchs skrevne tekst

tekst skrevet av andre enn EM selv

store strykninger gjort med strek, kryss el.l.

fet tekst er trykt tekst

{overskrevet tekst}

\tilføyd tekst i linjen/

tilføyd tekst over linjen

tilføyd tekst under linjen

lakune/uleselig tekst merkes med ...

‹uklar/vanskelig leselig tekst›

endring av rekkefølgen på ord
Billederne forhåbentlig2 bliver1 god

Skriv ut visningsforklaring
Munchmuseet N 477, s. 1

    Mange lys, hvite – glinsende
{ … }helt til toppen – noen dryppede
– det skinnede i alle lyse farver
mest i rødt gult og grønt – { … }Et
lyshav som blændet så man
næsten inte ikke kunde se –
Luften var he{d}t og det lugtet
intenst af gran og os –

    Mod en stor hvit pude {j … }bag
ryggen sad hun i sofaen i
sin svære sorte silkekjole – stille
og blek – \De to Børn sto ved siden/

    {Han}Så sat han den høie manden faren sig bort
til hende den høie mand hvi de hvisket og
bøiet sig in til hinanden –
Glade Jul hellige Jul
Engle daler ned i { … }Skjul

 

Munchmuseet N 477, s. 2

Taget åbnede sig – det var
lyse skyer langt langt op
det v    Engle dalede ned
{ … }smilende og skinnende hvite –
{ … }med lange kjortler og palmegrene

    Deroppe {var}sad gud – urørlig
majestætisk – og engle neiede
for ham – Ved siden stod
Jomfru Maria med Kristusbarnet
– {h … }‹der› hadde en lysende ring
om hodet – Han var født
idag forat {a}fler hele verden
 …  skulde frelses –


    { … }Et stor dunkelt værelse
– en tung kvalm luft – Ved
enden af den store dobbeltseng

 

Munchmuseet N 477, s. 3

stod en fremmed sortklædt
mand og bad med foldede
hænder –

    Børnene stod ved sengen
i yddertøi – Pigen ventet
ved døren – Hun i sengen
strakte hænde{r}ne ut mot
dem og kysset { … }dem en
for en –


    De var hos fremmede Mennesker
– Så kom ha faren og hentet
dem – Mange stjerner –  … 
tinrende bleke – på den
mørkeblå himmel – det {er}var
så koldt – «Snart er {vi}dere hjemme
– {du}dere skal ikke gråte mer – Hun
er hos { … }Gud { … }og har det bedre
end vi –»

 

Munchmuseet N 477, s. 4

    Sjælen er hos Gud – men
legemet hviler på Kjærgaarden
– over graven står en stor
hvit Engel – med udstrakte
velsignende hænder – osså
er der pil ved hennes fødder
– dens blade hænger og
sørger

    – Det sneer ute – inne
knitrer det i ovnen – Store sneflag
falder ned uafladeli derute – oppe
i luften er millioner snefog
man kan følle et af dem så
længe helt med øinene helt
ned til joren – der lægger de
sig allesammen så blødt – det
ene ovenpå det annet – Det er
som et hvit lagen over joren – der ‹er›
hvite hatter på stolperne og op på