2704 x 4064
color: #ff0000
color: #00ff00
color: #0000ff
color: #000000
Stenerne raget opover det grunde vand
De så ud som en hær af havmennesker
store og sm bitte små – De strakte
sig og skar ansigter
Se hvor den stenen ligner et hode
sa fru Heiberg henrykt – det
bevæger sig
Å hvor rart og stille inde i
skoven – Hvor deili at bo derinne
– ikke alene – men to –
En lummer luft
Hun løste håret op – lod det
glide ned over skuldrene
Han standset og så på hende – Hvor
vak deili hun var i det bløde varme
skjær fra horisonten
Hun så hans beundring – og smilte
igjen med det rare smilet til
den ene siden – og atter følte han
denne kildrende varmen strømme gennem
sine årer
De ser ut som en havfrue sa han
Han talte me en anden stemme
– den skal og rak ikke til