– Kanske jeg har fortalt Dig før
at Papa ikke var ganske bevidst-
løs – ja i Begyndelsen troer vi
ganske bevidst.
vores alles Navn, at vi skulde hol-
de os til Gud, og sagde ham, at
det var derfor Gud havde sendt
os dette svære, – og da
nikkede han og smilte saa
huldsaligt – og senere smilte
han flere Gange og trykkede
vore Hænder – Du veed
Papa var fuldt beredt – og
saa er der ingen Død som
er lettere for en sand Christen
og derfor bar Trækkene en
saadan forunderlig Ro og Fred over
sig, saa det var en Trøst og
Styrke for os. –
Det er vist os megen Deltagelse
– Masse Blomster og mange
som fulgte – det er nok
en ringe Trøst, min kjære Edvard,
men det har dog gjort godt.
– Det er saa ondt
Vi vide vel hvilket Tordenslag vor Efterretning har
været, Du kan tro, det var ondt at Give Dig din
Kjære Dig skriv nu snart, ellers troer vi Du er syg! –