En særlig glæde hadde jeg av å snakke med husets søte døttre,
særlig Ko «tvillingene». Av hele slekten er der ingen som i sam-
me grad har Munch-præget. Særlig hun som er gift med doktor
ligger
ungdomportrætter av dig. Den andre er altså gift med Hans Jacob
Nilsen. Begge er meget kunstelskende og det er visst deres høieste
ønske å kunne få møte dig. Jeg er nesten sikker på at om
du lærte dem å kjenne, vilde du få lyst på tegne dem, enkeltvis
eller sammen.
– Ja, dette var om festdagen. Jeg kunde tenke mig det vilde
interessere dig å få en litt utførlig beretning. – Gud vet, hvor du
færdes? Atter er et halvt år gått, siden jeg sisst så dig. Jeg vet jo
ikke engang om hvor og når dette brev kan træffe dig. Men jeg
får sende det til «
tiden. Jeg håper du finner tilbake dit og til ditt arbeid. Og at du
får ro omkring dig.
Min bok arbeider sig langsomt frem. Men gud vet, om jeg får
kraft og tid nok til å gjennemføre den, stort anlagt som den
er med en bred kunstnerisk miljøskildring. Den er planlagt
å falde i tre deler: I Slekten. – II Livet og kunsten – og
III Kunsten selv (eller noet lignende). Jeg er færdig med den første
del «Slekten» og den er jeg ganske fornøid med. Og Jeg er
godt stykke på vei inn i annen del, midt i ottiårene. Men
det vanskeligste blir det siste parti, f som skal være fri-
gjort for det biografiske. – Ennu står opgaven for mig som
vend!