frem til Edvard Munch. Og jeg læste opp et avsnitt av det jeg har skrevet
om P.A. Munch. Specielt for de mange unge som var tilstede kunde
være bra å få vite litt om hvilken slekt de stammer fra. Og nu da
jeg har færdigskrevet hele dette første store avsnitt av boken min, som
handler om «Slekten», er der vel få som har bedre greie på dette tema
enn jeg. – Min utredning blev optatt med megen velvilje av de eldre
av slekten, mens ungdommen lengtet efter dans.
Og det kan jeg ikke fortenke den i. Dansen var også for mig den
mest uforglemmelige del av festen. Jeg fikk min lænestol plassert i
dansesalen og
dom av den gamle stamme, høivoksne ranke kavalerer og
bedårende unge damer svinge sig i dans og i livsglæde. Der er
ikke noet som kan kvege og opkvikke mitt gamle hjerte
mere enn et slikt inntrykk av ungdom, skjønhet og livsfryd.
Jeg forynges i sind, selv om jeg sitter der som invalid med mine
stokker. – Og ungdommen som skjønner at jeg liker den, er
lar mig ikke sitte der upåaktet. Uavladelig kom søte unge piker
og fruer med høflige kavalerer hen til mig og underholdt mig.
– Uvilkårlig kom jeg til å tæn tænke mig dig i den samme
stol midt i ungdomskredsen, med al denne raceprægede og
vakre unge slekt, flokket omkring dig! Gud vet om du
ikke vilde ha hatt din glæde av det?
Vel er det så at døden, som vi ser imøte, soper sine sot-
svarte vinger over enhver fest. Men den skal ikke kun-
ne hindre oss i å elske livet.