eMunch. Edvard Munchs tekster på internett

Hilde Bøe

Å utgi en forfatters eller kunstners samlede skrifter i vitenskapelig utgave er en oppgave filologer alltid har utført. Innenfor filologien går tradisjonene helt tilbake til biblioteket i Alexandria. På samme måte, om enn ikke like lenge, har museer hatt som oppgave å ta vare på og formidle det materialet de oppbevarer. I tillegg til de tradisjonelle metodene brukes i dag elektronisk publisering. Elektronisk publisering er rett og slett en ny og god formidlingskanal, som når mange.

Tidligere har vitenskapelig publisering vært begrenset til og begrenset av bokmediet:

  • Mengde. Det har bestandig vært nødvendig å begrense hva som skal tas med. Det skyldes selvfølgelig vurderinger av hva som er best, viktigst, mest relevant osv. å ta med, men også noe så prosaisk som plass. Hvis alt skal med blir det rett og slett for stort, for dyrt og for ressurskrevende
  • Form. Vitenskapelige bokutgaver regnes ofte som vanskelige å lese. Det skyldes i stor grad plassmangelen, som har ført til utbredt bruk av noteapparater, forkortelser og knappest mulige tekster rundt de egentlige verkene
  • Tilgjengelighet. Siden denne typen utgivelser som oftest er kostbare og består av mange bind, så blir spredningen blant leserne minimal, siden det ikke er så mange som tar seg råd til å kjøpe et sånt verk

Elektronisk publisering dokumenterer og formidler materialet vha. fotografi, avskrift, forklaringer, beskrivelser og alle øvrige funksjoner som bokutgavene har hatt. I tillegg utvikles det nye funksjoner, som gjør materialet enklere tilgjengelig. Plassmessig er det ingen grenser for hvor mye som kan tas med; i stedet for å lage noteapparater for å vise forskjellene mellom brevutkastet og det sendte brevet, kan man vise de to ved siden av hverandre med alle forskjellene markert.

Også elektronisk publisering er dyrt og ressurskrevende, og publikasjonene betaler seg neppe direkte, hvis man regner i pengeverdi, men sett som investering i kultur, er det vel anvendte ressurser. Tilgangen til en kulturarv som er skjør, forgjengelig og vanskelig tilgjengelig, demokratiseres og sikres for fremtida. Publisering på internett gir både forskere og den interesserte allmennhet tilgang til unikt kildemateriale. Begge grupper kan dermed utvide forståelsen sin av de publiserte kunstner- og forfatterskapene. Det blir mulig for enhver interessert å sette seg inn i og undersøke viktige deler av kulturarven vår.

Munchmuseets prosjekt «Edvard Munchs tekster» ble startet opp i september i fjor. Prosjektet blir finansiert av museet, Oslo kommune, Fritt Ord og Norsk Kulturråd. Det er lokalisert ved museet og har for tida tre heltidsansatte og fire medarbeidere på deltid. Prosjektet skal være ferdig ved utgangen av 2010.

Målet for prosjektet er en publikasjon på internett, et elektronisk arkiv. Det skal inneholde digitale faksimiler (dvs. fotografier) og digitale transkripsjoner (dvs. nøyaktige avskrifter). Alle tekstene skal med, til sammen ca. 13.000 manuskriptsider. Kvaliteten på transkripsjonene er på vitenskapelig anerkjent nivå. Det innebærer at de er korrekturlest i flere omganger og av forskjellige medarbeidere for å sikre at det er så få feil som mulig.

Prosjektarbeidet består i å fotografere alle manuskripter, å skrive av tekstene eller skanne inn eldre transkripsjoner gjort på papir, korrekturlese og kode tekstene med et format som egner seg for publisering på internett, og som – ikke minst – gir muligheter for å søke i og ordne materialet i henhold til innholdet. Eksempler på informasjon som kodes: personnavn, institusjonsnavn, stedsnavn, datoer, tematiske søkeord osv.

I tillegg skrives det kommentarer og tematiske småartikler, og det utarbeides databaser som inneholder informasjon om hendelser, personer, institusjoner, steder i Munchs liv. Alt dette skal gjøres tilgjengelig i nettpublikasjonen og danne konteksten rundt tekstene.

Internasjonalt er det de siste årene blitt og vil det de neste årene bli publisert mange nettarkiver og –utgaver med kunstneres og forfatteres manuskripter og korrespondanse. For å illustrere noen av mulighetene man har, vil jeg vise dere smakebiter fra planene vi har for vår publikasjon. I tillegg vil jeg vise dere noen eksisterende nettsteder og komme inn på noe av det man må ta hensyn til når man lager slike publikasjoner.

Materialer som det vi har etter Munch kan ikke legges ut uordnet og uformidlet. De krever at vi legger til rette slik at brukerne kan finne fram og forstå hva de finner. Her er noen tanker om hva vi trenger for å få til et funksjonelt og godt nettsted:

  • Et nettsted som kan bygges ut. Det må være mulig
    • Å rette feil når de oppdages
    • Å legge til relevant forskning og materiale etter hvert som det kommer til
  • Tekst og bilde i parallelvisning, siden man vil forstå teksten raskere når man kan studere bildet samtidig
  • Et godt bildeverktøy for å studere detaljer, det er særlig viktig når tekstene som her, inneholder skisser og tegninger
  • Ressurser rundt tekstene/ bildene
    • Personregister
    • Forklaring av visninger
    • Kommentarer til saksforhold o.a
  • Lenking mellom versjoner av samme tekst eller beslektede tekster/ bilder
  • God navigering på nettstedet
    • Enkelt å finne fram; få og tydelige menyer, godt ordnet materiale; kronologi og innholdsindeksering
    • Vite hvor man er, jf. visning av stien man har gått fram til der man nå er

Nettstedene vi skal se på seinere i dag viser oss dette i praksis. Jeg skal nå vise dere to av de funksjonene vi planlegger for eMunch.

Visning av faksimile og transkribert tekst

Munchs tekster skal vises i en kombinert visning av faksimile og transkribert tekst. En kombinert visning av tekst og bilde side ved side er hensiktsmessig av flere grunner:

  • Faksimilene kan bidra med visuell informasjon, som ikke kan transkriberes og som er til hjelp i forståelsen av teksten
  • Kun faksimiler er ikke tilstrekkelig til at man kan lese hva Munch har skrevet. Munchs håndskrift er til tider svært vanskelig å lese og uten en transkribert tekst ville man ikke være i stand til å lese teksten
  • Man kan heller ikke søke i tekstene hvis de ikke er lagret digitalt
  • Faksimilene gir oss også en opplevelse av å komme Munchs skrivesituasjon nærmere

Det skal selvfølgelig gå an å bla seg gjennom et helt manuskript.

Vi vil knytte noter og kommentarer både direkte til faksimilene og til tekstene. Foreløpig ligger de i en egen meny og blir åpnet som separate sprettoppvinduer.

I denne visninga kan man åpne forstørrelser av de markerte utsnittene ved å dobbeltklikke på dem. I den endelige publikasjonen vil høyoppløselige versjoner av faksimilene også være tilgjengelig separat.

Tekstene inneholder ofte rettelser og endringer, og disse har vi valgt å inkludere i transkripsjonene, siden det viser at tekstene stadig har blitt bearbeida – på samme måte som de mange versjonene av samme tekst gjør: Det hendte at Munch laga seks-sju utkast til et brev før han sendte det.

Tidslinje over Munchs liv

Vi planlegger en tidslinje over Munchs liv. Den skal vise de viktigste hendelsene i Munchs liv, samt Munchs tekster, i alle fall brevene, og sannsynligvis også en del av bildene hans.

Her er en forenklet testversjon, som vi prøver ut for tida. Vi har inkludert følgende hendelsestyper i denne tidslinjen:

  • Fødsel
  • Død
  • Forflytning (reiser, skifte av bosted)
  • Møter med personer som blir viktige i Munchs liv
  • Kjøp og salg av kunstverk
  • Egne utstillinger
  • Tekster
  • Kunstverk

Som dere ser gir ei slik linje et bilde av hvor mye eller lite som skjedde i forskjellige perioder av Munchs liv. Linja skal gi et overblikk, og det skal være mulig å klikke seg videre fra tidslinja til tekstene, til større oversiktsartikler og til faksimiler av kunstverk der det er relevant.

Vi planlegger også et Europa-kart hvor man kan se hvilke steder Munch besøkte og hvor han oppholdt seg. Kartet kan integreres i tidslinjen slik at et klikk på en kommentar der viser hvor Munch befant seg da hendelsen inntraff.

Arkiver og utgaver på nettet

Det finnes mange utgaver og arkiver på nettet allerede, og følgelig er det mange vi kan lære av og dra nytte av.

Rossetti-arkivet

Det første eksemplet jeg vil trekke fram er Rossetti-arkivet. Den britiske forfatteren og billedkunstneren Dante Gabriel Rossetti (1828–1882) er temaet for det amerikanske hypermedia-arkivet The Rossetti Archive. Det tar mål av seg til å være så komplett som mulig og fylles fortsatt på med nytt materiale. Det skal etter hvert inneholde alle Rossettis verk, både litterære og billedkunstneriske, i faksimile og fulltekst. Det skal også inneholde innledninger om og kommentarer til verkene, en biografi samt et arkiv over viktige samtidige tidsskrifter, som etter hvert også skal utvides med faksimiler og transkripsjoner.

Rossetti kombinerte gjerne tekst og bilde i sine brev og kunstverk, og vi skal se et eksempel på hvordan et brev med tekst og tegning presenteres i arkivet.

  • Brevet er datert 23. mai 1853 og er skrevet til Walter Howell Deverell, en av Rossettis nærmeste venner
  • Teksten i brevet vises sammen med en liten faksimile av manuskriptets første side
  • Samt med en kort omtale av manuskriptet:
    • fysisk beskrivelse
    • datering
    • eierinstitusjon og manuskriptets identifikasjonsnr. der
    • samt en filologisk kommentar
  • Et klikk på faksimilen åpner et nytt vindu hvor man kan studere manuskriptet med et zoom-verktøy
    • Med det kommer man tett innpå detaljene
    • Man kan navigere rundt i bildet med pilknappene i menylinjen eller ved å dra i det store bildet eller ved å trekke i den rødmarkerte bildedelen i oversiktsbildet oppe til høyre

Arkivet inneholder så langt ingen kommentarer ut over introduksjonen til hvert objekt. Det blir et savn når man for eksempel støter på en ukjent person og ikke raskt kan finne vedkommende omtalt. Jeg måtte lete rundt før jeg fant flere opplysninger om Deverell; et personregister med en kort beskrivelse hadde vært veldig nyttig, men det finnes foreløpig ikke.

van Gogh-utgaven

Ved van Gogh-museet i Amsterdam utarbeides The Letters of van Gogh som er en brevutgave. Den skal inneholde Vincent van Goghs (1853–1890) korrespondanse med familie og venner og er planlagt utgitt neste høst.

Utgaven inngår i museets dokumentasjon av van Goghs liv og kunstnerskap og kompletterer ressursene museet alt har på sin nettside. Utgaven er vitenskapelig forankret både innholdsmessig og teknisk, og den publiseres både på nederlandsk og engelsk. I tillegg til faksimiler og transkripsjoner av brevene utarbeides det kommentarer og lenking til van Goghs og andres kunstverk som blir omtalt i brevene.

Et antall brev er alt lagt ut som en forsmak, og vi skal se på et av dem.

  • Brevet er til broren Theo og er skrevet 1. mai 1882
  • På første side her ser man et lite bilde av manuskriptsida
  • Og man kan gå videre til stor faksimile av samme side
  • Tilbake i den transkriberte teksten, ser vi at deler av teksten er gul og at en del av faksimila er gulmarkert. Her skriver van Gogh om sitt eget bilde, «Røttene»
  • Vi kan gå videre og se på en faksimile av bildet og lese en fagkommentar om det
  • Kommentaren beskriver bildet, van Goghs maleteknikk osv
  • Hvis vi vil kan vi se videre på og lese om bilder som knyttes sammen med «Røttene»
  • Tilbake i brevteksten skal vi se på en utfordring i originalbrevet som hittil ikke er forsøkt inkl. i utgavens tekst:
    • Som dere ser her på side 4 har van Gogh tegnet en skisse av en leilighet han ønsker å leie. Man kan studere skissen i detalj på faksimilen, men siden den ikke er tatt med (eller kommentert), er teksten på den heller ikke oversatt og dermed kun tilgjengelig på nederlandsk

Når det gjelder van Gogh-brevene, er jo dette en foreløpig visning og ikke den endelige utgaven. Det kan godt tenkes at det kommer flere kommentarer og funksjoner når utgaven lanseres neste år. Som bruker kunne man ønske seg enda bedre faksimiler, dvs. med høyere oppløsning, slik at man kan studere både manuskripter og kunstverk i detalj.

Walt Whitman-arkivet

Whitman-arkivet tar mål av seg til å omfatte ”alt” om den amerikanske lyrikeren Walt Whitman (1819–1892). Det har kategoriene publiserte verk, manuskripter, biografi og korrespondanse, kritikk og sekundærlitteratur, lenker til relevante nettressurser for undervisning, samt lyd og bilde. Også denne utgaven er vitenskapelig forankret både innholdsmessig og teknisk, og den er under stadig utvidelse og bearbeiding.

Vi skal ta en titt på et diktmanuskript.

  • Manuskriptteksten presenteres på egen side
  • Siden har lenker til faksimiler i lav og høy oppløsning og med zoom-verktøy
    • Zoom-verktøyet ser ut til å være det samme som det vi så i Rossetti-arkivet
  • Og lenke til en forklaringsnøkkel for fargene i teksten
    • Fordi dette er et arbeidsmanuskript med forfatterens egne endringer, er endringene tatt vare på i transkripsjonen og formidles vha. typografiske signaler
  • Samt med kort omtale av manuskriptet nederst på siden
    • Datering
    • Filologisk kommentar
    • Påskrifter på manuskriptet
    • Eierinstitusjon
    • Identifikasjonsnr. i Whitman-arkivet

Picasso-prosjektet

Picasso-nettstedet huser en komplett, illustrert, elektronisk resonnerende katalog over Picassos kunstnerskap. Det har kategoriene biografi, kunstverk, skrifter, samlinger, referanser og arkiver. Nettstedet er ordnet kronologisk og det er indeksert, så man kan velge om man vil navigere vha.

  • Kronologi
  • Kalendere
  • Indekser
  • Eller ved søk

Det er effektivt ordnet og er man interessert i Picasso kan man tilbringe mange timer her. Noen av Picassos verker kombinerer bilde og tekst og finnes følgelig både i kunstverk- og skrifter-kategorien. Vi skal se på et av dem.

Eksempel som kunstverk: År 1936. Side 3. OPP.36:126

Ved siden av faksimilen av manuskriptet gis det opplysninger om hvor og når det ble til, hvilket medium som er brukt, størrelsen, eier, katalognumre og bokreferanser.

Faksimilen kan klikkes på og åpnes da i et nytt vindu hvor man kan studere manuskriptet i detalj. Det er høy oppløsning på bildene og enkelt å velge størrelse samt bevege bildet rundt på skjermen.

Eksempel som tekst: År 1936. Side 3. 4. april. «portrait de jeune fille» [1] og [2]

For teksten gis det knappere opplysninger, kun tittel, versjonsnummer og datering er tatt med. For øvrig brukes samme bilde-verktøy her. Av en eller annen grunn er det foreløpig (?) ikke laget lenker mellom de to presentasjonene av samme verk. Det er beklagelig, siden f.eks. den transkriberte teksten bare blir vist i skrifter-kategorien.

Oppsummering

Publikasjoner av dette slaget krever store ressurser, og det er gjerne de allerede velkjente kunstnerne og forfatterne som blir publisert på denne måten. Det arbeides mye med standarder og teknologi for arkiver og utgaver på internett i det internasjonale fagmiljøet. Jeg håper at det etter hvert vil gjøre publiseringsarbeidet noe mindre ressurskrevende, siden det gjør at man kan bruke ferdige, velprøvde løsninger. Forhåpentligvis vil det åpne for at et bredere spekter av forfattere og kunstnere kan bli publisert.

Materialer som dette kan ikke legges ut uordnet og uformidlet. De krever at vi legger til rette slik at brukerne bokstavelig talt kan finne fram og forstå hva de finner. Uten å bli presentert i en sammenheng, er mye av slikt materiale uforståelig. Og det er da også vårt utgangspunkt for nettpublikasjonen eMunch; vi vil forsyne tekstene med en relevant sammenheng. I praksis vil det si:

  • Vi trenger ressurser rundt tekstene/ bildene
    • Person- og institusjonsregister
    • Kommentarer til hendelser, ord, saksforhold o.a. samt artikler om relevante tema
    • Forklaring av visninger, dokumentasjon av prinsipper og metoder bak arbeidet med publikasjonen
    • Versjoner av samme tekst eller beslektede tekster/ bilder må knyttes sammen og forbindelsene må forklares og begrunnes. Et åpenbart eksempel her er Skrik, i tillegg til alle bildeversjonene, skrev Munch mange tekster rundt den samme situasjonen
  • God navigering på nettstedet
    • Godt ordnet materiale; kronologi og innholdsindeksering, det vil f.eks. si kategorisering av teksttyper; brev,
    • Ei god søkeside; det blir både fritekstsøk og såkalte strukturerte søk, hvor man får hjelp av innkoda metainformasjon, f.eks. ved at man kan krysse av for at man bare vil søke innenfor et spesielt tidsrom. Et veldig viktig aspekt ved søk er presentasjonen av søkeresultatene; de må være formatert slik at det er enkelt å forstå hva man har fått treff i, Munchs tekst eller utgivernes osv

Vi har satt oss som mål at dere som brukere ikke skal gå dere bort i Munchs tekster, men finne dere vel til rette, oppdage flere sider ved kunstneren Munch og vende tilbake for å lære enda mer.

Til slutt vil jeg oppfordre dere til å besøke eMunch.no. Vi har laget et eget nettsted for prosjektet hvor vi legger ut smakebiter fra tekstmaterialet, og hvor det vil komme eksempler på visninger av Munchs tekster og på de funksjonene vi skal ha. Der vil dere også finne en side med lenker til de nettstedene jeg har brukt som eksempler samt til andre spennende arkiver og utgaver på nettet.