Kommentarer

Kommentarer til tekstene i det digitale arkivet, både til Edvard Munchs egne tekster og til brev mottatt av Edvard Munch.

Sannsynligvis menes pund, en historisk vektenhet definert til omlag 500 gram.
Henviser til en ikke-eksisterende dato: I februar 1985 var det bare 28 dager.
Med '3 st' – tre stadier – refererer Munch sannsynligvis til den oppdelingen han la opp til i utstillingen av Livsfrisen i Berlin 1902: I katalogen fikk utstillingen fellestittelen «Frise. Fremstilling av en rekke bilder fra livet» (oversatt fra tysk), med undertitlene «Kjærlighetens spire, kjærlighetens oppblomstring og kjærlighetens oppløsning». Undertitlene i katalogen fra 1902 inneholdt også «Livsangst» og «Død», så de tre stadiene som han refererer til kan også være kjærlighet, livsangst og død.
<jejour>, antakelig feil for séjour
<jeui>, antakelig feil for yeux, som antakelig er feil for œil
<jeus>, antakelig feil for yeux, som antakelig er feil for œil
<jeus>, antakelig feil for yeux, som antakelig er feil for œil
<nes>, antakelig feil for n’est
<za>, antakelig feil for ça
Litterær figur fra Christian Krohgs roman ved samme navn.
Sigurd Høst henviser her til Edvard Munchs tekst Alfa og Omega.
Kaptein og kammerherre Alving, fru Helene Alvings avdøde mann, litterær figur fra Henrik Ibsens drama Gengangere (1881).
Anna Karenina (1873–1877 som tidsskriftsføljetong, 1878 i bokform, første norske oversettelse i 1911) er en av Leo Tolstojs mest kjente romaner.
En ny festsal skulle bygges til universitetets 100-års jubileum i 1911, og i 1909 utlystes konkurransen om salens kunstneriske utsmykning. Etter mange diskusjoner og intriger i byggekomite og jury, gikk kun Edvard Munch og maleren Emanuel Vigeland videre i konkurransen. Innleveringsfristen for maleriutkastene til sidevegg og fondvegg ble satt til 1. august 1911. Munch hadde arbeidet intenst i sitt uteatelier i Kragerø med utkast til «Historien» og «Solen» i fullt format. Hverken Munchs eller Vigelands arbeider ble imidlertid antatt, og ved universitetets jubileumsfeiring i september 1911 ble festsalen dekorert med gule silketapeter. Munch kalte galgenhumoristisk avgjørelsen et «seierrikt nederlag» og begynte til tross for avvisningen umiddelbart å male på en ny og endelig versjon av «Solen» i stort format. Utkast til dekorasjonene vakte i 1913 stor oppsikt på utstillinger i Tyskland, noe som trolig førte til at opinionen i Norge snudde, og at universitetetsdireksjonen i 1914 ombestemte seg og gikk til innkjøp av dekorasjonene. Edvard Munch fortsatte å bearbeide enkelte av motivene, og først utpå sensommeren 1916, mens en intens varmebølge skyllet over Kristiania, kunne han endelig henge opp bildene i Universitetets aula, til sammen 11 bilder: «Kjemi», «Historien», «Nye stråler», «Kvinner vendt mot solen», «Våknende menn i lysflommen», «Solen», «Genier i lysflommen», «Menn vendt mot solen», «Høstende kvinner», «Alma Mater», «Kilden»
Antagelig et kallenavn på Marcel Réja på grunn av hans høye alkoholforbruk. Opplyst av Peter Dörp.
Sannsynligvis Berlin.
Feilskriving for Byen.
Populære reiseguidebøker, utgitt av forlaget Bædeker, opprinnelig drevet av Karl Bædeker (1801–59).
Av og til er det svært vanskelig å si hvilken Cassirer Munch refererer til i teksten på grunn av manglende datering eller andre sikre holdepunkter. De to fetterne Bruno og Paul Cassirer var først samarbeidspartnere. De grunnla i 1898 Kunstsalon und Verlagsbuchhandlung Bruno & Paul Cassirer i Berlin. De brøt samarbeidet i 1901 og Bruno videreførte salongen og grunnla sit eget forlag, Verlag Bruno Cassirer, som spesialiserte seg på kunst, litteratur og filosofi.
Skipet Christian Munch reiste med da han var i Stange, har sannsynligvis enten vært D/S Skibladner eller D/S Kong Oscar som begge gikk i rute på Mjøsa på den tiden.
Munch mener sannsynligvis Peder Marcussen, jf. om skytebane i MM N 1728.
Sannsynligvis skuespillet «Die Grafen von der Esche : Schauspiel in 5 Akten» (1861) av Paul Heyse.
Munch har en karikaturtegning hvor skikkelsen Dronning Draga figurerer.
Litterær figur i den danske forfatteren Holger Drachmanns verker.
Elektra – gresk mytologisk skikkelse.
På huskelista si har Munch Emserpastiller og Emsersalt. Emsersaltet kommer fra kilder i Bad Ems, en tysk kurby, og blir sagt å være helsebringende. Særlig gunstig skal det være i behandling av luftveisinfeksjoner, hvor det sies å ha lindrende og slimløsende effekt.Både pastillene og saltet – og mange andre produkter – er i salg den dag i dag.
Munch har markert at dette avsnittet skal bytte plass med neste avsnitt.
Roman av Thomas Krag.
"Ferdaminni frå sumaren 1860", reisebeskrivelse av Aasmund Olavsson Vinje, publisert i 1861. Første lengre verk publisert på nynorsk.
Roman av Fjodor Dostojevskij. Munch omtaler den med hovedpersonens navn. Utgitt 1866.
Tittel på en essaysamling (1877) av Camilla Collett. Det kan være denne Munch hentyder til ved å bruke tittelen her.
Litterær skikkelse i Enken av Thomas Krag.
Skuespillet Gengangere (1881) av Henrik Ibsen.
Munch fikk Goethe-medaljen for vitenskap og kunst av den tyske rikspresidenten Paul von Hindenburg.
Munch mener sannsynligvis gulrotfrø.
Hovedperson i William Shakespeares tragedie (1600-1601) med samme tittel.
Munchs konflikt med Andreas Haukland omtales gjentatte ganger som Hauklandaffæren.
Antakelig menes gateadressa Hausmannsgate 21, hvor flere kunstnere, bl.a. Christian Krohg, hadde atelierer. Krohg drev også «Tegne- og Malerskole for Damer» i Den private Borgerskole, som hadde tilhold på samme adresse.
«Helmer Blaa» er en dansk folkevise (finnes også i svensk versjon), se referanser nedenfor. Høst skriver imidlertid i brevet først og fremst om et portrett (Woll M 839), som Munch har malt av ham, og hvor Høst var iført blå dress, et portrett som Høst nå har mottatt.
Munch refererer til mormorens familie. Inger Marie Bjølstad (1799–1844) var født Holm.
Trolig feilskriving for Hunden.
Selvbiografisk roman av August Strindberg (1896–97).
Litterær figur fra Henrik Ibsens drama Når vi døde vågner (1899), som Munch identifiserte med den sorgfulle kvinne i sitt eget motiv Kvinnen i tre stadier. Motivet finnes i flere versjoner.
Feilskriving for Iakttagelse.
«Komponisten Johan Backer Lunde» (1896), maleri av Harriet Backer. Gitt som gave fra norske kunstnere til Nasjonalgalleriet i 1918.
Profet i Det gamle testamentet.
&#x00AB;Kd1478D89&#x00BB; er et journalnummer. 'Kd' er Kirkedepartementet, '1478' er saksnummeret, 'D' henviser til hvilket kontor saken sorterte under, og '89' er de to siste sifrene i årstallet.
Antakelig identisk med Munchs venn Johannes Kajanus, musikersønnen til den finske komponisten og Sibelius-tolkeren Robert Kajanus. Johannes Kajanus var dypt fascinert av Munchs kunst, som han samlet. Under et besøk hos Munch i Kragerø i 1910 så han flere av Munchs konkurransebidrag, og var utvilsomt kjent med kunstnerens ideer for utsmykningen. Se ellers Atle Næss: Munch. En biografi, Oslo 2004, s. 384.
Munch refererer til dansen can-can.
«Klondykes skatte» : penger eller gull. Klondike var en gullgraverby i Yukon-territoriet i Canada, kjent for gullrush i perioden 1896-1900.
Diaré.
Sagnkonge som skal ha hatt sete på gården Helgeland i Hole kommune.
Koron, antakelig feil for couronnes
Lang s, ſ, en formvariant av bokstaven s inne i ord, skrevet med Unicode-tegnet &#x017F; ("latin small letter long s"). Skal ikke forveksles med den tyske dobbelt-s-en, ß (&#x00DF;, "latin small letter sharp s" i Unicode).
Roman av August Strindberg (1898).
Munch henviser til en anmeldelse av Høstutstillingen i Aftenposten 22.10.1886. I anmeldelsen ble et portrett av Inger, Inger Munch i svart, kalt «hans grimme 'Louise Michel'». Louise Michel (1830–1905) var en fransk anarkist og revolusjonær.
Det britiske passasjerskipet Lusitania ble torpedert av en tysk ubåt i 1915. 1198 personer omkom.
Tragedie (1605-1606) av William Shakespeare.
Mairen, fornorsking av le maire
Fru Maja Rubek, professor og billedhugger Arnold Rubeks kone, i Henrik Ibsens drama Når vi døde vågner (1899), som Munch identifiserte med den livslystne kvinne i sitt eget motiv Kvinnen i tre stadier. Motivet finnes i flere versjoner.
Frida Uhl skrev en selvbiografisk bok om sitt ekteskap med August Strindberg: "Marriage with genius : By Freda Strindberg" (1937).
Munch henviser sannsynligvis til bildene av søstrene Olga og Rosa Meissner.
Nasalstrek er en abbreviatur (forkortelse) der man lager en strek over m eller n for å markere at tegnet skal dupliseres (gjentas).
For noen av familiebrevene er det usikkert om de er brev eller brevutkast. Denne usikkerheten har flere årsaker. Da Edvard Munch døde, ble brevsamlingen overtatt av søsteren Inger Munch. Vi vet at Inger Munch gjennomgikk papirene på Ekely, delvis med tanke på utgivelsen av familiebrevene (Edvard Munchs brev : Familien, Oslo 1949). Det vi ikke vet, er i hvor stor grad hun sorterte samlingen, om hun kastet noe, eller om hun innlemmet Munchs brevutkast, som var på Ekely, i samlingen av mottatte brev som hun selv allerede hadde. I tillegg er konvolutter, og dermed poststemplet, ofte fjernet. Brevkort og postkort uten poststempel kan også ha vært innlagt i en konvolutt eller sammen med et brev. Manglende poststempel på disse trenger ikke bety at de ikke er sendt. Videre kan deler av en brevtekst være tapt eller også delt, slik at det som opprinnelig var ett brev opptrer som to ufullstendige brevtekster i dagens arkiv.
Figur fra William Shakespeares tragedie Hamlet (1600-1601).
Osvald Alving, litterær figur fra Henrik Ibsens drama Gengangere (1881).
Munch sikter til Verdensutstillingen i Paris 1878.
Peutere, antakelig feil for Peut-être
Professor i geologi Waldemar Christoffer Brøgger var fra 1906 rektor ved Universitetet i Oslo som den første med denne tittel. Han var hovedansvarlig for 100-årsjubileet for universitetet i 1911, formann i byggekomiteen for festsalen, og anvarlig for gjennomføringen av den juryerte knkurransen om monumental utsmykning av aulaen.
Antakelig identisk med Christian Krohg, professor fra 1909 ved det nyopprettede Statens Kunstakademi. Krohg var ikke med i juryen, men i den offentlige debatt tok han sterkt til orde både mot Holger Sinding-Larsens aula-arkitektur og Munchs konkurranseutkast. For behandling av konkurransen, juryens sammensetning og kritikere av Munchs bidrag, se Gunnar Sørensens artikkel i Munchs laboratorium : veien til Aulaen, Oslo : Munch-museet, 2011.
Antakelig identisk med Joakim Skovgaard, professor ved Statens Kunstakademi i København, og medlem av juryen som ekspert på monumentalmaleri. Skovgaard var gjennomgående positiv til Munchs bidrag, men hadde også innsigelser.
Regine Engstrand, litterær figur fra Henrik Ibsens drama Gengangere (1881).
Utstilling i Riga av norsk kunst, med tre bilder av Edvard Munch. "Norvegijas Tagadnes Telojosas Makslas Izstade". 25.3–22.4.1934.
Det fins to slekter i Norge som heter Roll. Munchs slektninger tilhørte ikke Nini Roll Ankers familie.
Det refereres til det skandaleomsuste kunstverket «Rolla» (1878) av Henri Gervex.
Professor Arnold Rubek, billedhugger. Litterær figur fra Henrik Ibsens drama Når vi døde vågner (1899).
Roman av August Strindberg (1879).
Munch har forsøkt å innlede sin hilsen på latin. «Salutem salium item» er ikke en korrekt latinsk konstruksjon, men kan oversettes til «likedan viddets hilsen» eller «likedan den vittige hilsenen». Da leser man «salus» (akkusativ «salutem») i betydningen «hilsen», ikke «sunnhet». Alternativt kan Munch ha ment å skrive «Salutem salutem item» som kan oversettes «La meg på samme måte hilse helsen». Takk til Gunn Mari Haaland, universitetsbibliotekar og fagreferent for latin, gresk og klassisk arkeologi ved Universitetsbiblioteket i Oslo, for hjelp med transkripsjon og tolkning av Munchs latin.
Strykninger og tilføyelser i faksimilen, som ikke er gjengitt i transkripsjonen, stammer fra redigeringsarbeidet i forbindelse med utgivelsen av Edvard Munchs brev : Familien, Oslo 1949.
Antakelig sikter Munch til Jatgejr Skald, Henrik Ibsens rollefigur fra dramaet Kongs-Emnerne (1864). I en samtale med Skule Bårdssøn sier Jatgejr Skald «Herre, det er en stor Synd at dræbe en fager Tanke» og senere at tanker «flyver højest og voxer bedst, naar der er Stillhed og Natt omkring».
Edvard Munchs tekst er et ikke tidligere publisert notat der kunstneren lar Alma Mater-figuren og den gamle mannsskikkelsen i Historien gå i et fabulerende retorisk selvforsvar for de figurlige posisjoner Munch lot dem innta i utsmykningens hovedfelter.
Egentlig Skjeberg.
Henrik Ibsens rollefigur fra dramaet Kongs-Emnerne (1864) er bygget på den historiske Skule Bårdsson (1189–1240). I stykkets sluttreplikk sier Haakon Haakonssøn om Skule: «Skule Baardssøn var Guds Stedbarn paa Jorden; *det* var Gaaden ved ham.»
Etter oppgjøret mellom Edvard Munch og Tulla Larsen i 1902 utviklet Munch et omfattende fiendebilde der han mente seg forfulgt av en rekke personer i bekjentskapskretsen til Tulla Larsen. Dette inkluderte også hennes ektemann fra 1903, maleren Arne Kavli. I Slaget ved Stiklestad har Munch illustrert denne forfølgelsen som en allusjon til det historiske slaget ved Stiklestad i 1030. Her kjempet kong Olav Haraldsson og hans kristne flokk mot en opprørsgruppe ledet av høvdingene Tore Hund, Kalv Arnesson og Hårek fra Tjøtta. Det var også Tore Hund og Kalv Arnesson som skal ha gitt kongen de siste dødelige sårene. Olav Haraldsson ble drept og tapte slaget ved Stiklestad, men ble likevel seierherre og Norges «evige konge» gjennom sin helgenstatus. På tegningen er det Munch selv og vennene Christian Gierløff og Ludvig Ravensberg som går fram under kongsflokkens kamprop, som hos Munch er noe omskrevet fra det som er gjengitt i Snorres Kongesagaer: «Fram, fram kristmenn, korsmenn, kongsmenn!» Munchs fiender består her av en rekke flokker. Fremst ser vi, foruten Christian Krohg og Gunnar Heiberg, «Thore Hund fra Hauklogaland». Dette navnet spiller på sagaens Tore Hund fra Hålogaland (eldre navn på Nordland og størstedelen av Troms) og viser til forfatteren og journalisten Andreas Haukland fra Mosjøen. Munch hadde et fysisk oppgjør med Haukland i København i 1904. Denne slosskampen så Munch som del av den større konspirasjonen mot ham, og i tekstene omtaler han det gjerne som «Hauklandaffæren». «Grosserernes Flok eller Kalvingernes Flok eller Kvaliernes Flok» henspiller på paret Tulla Larsen og Arne Kavli. Larsen var som kjent en rik grossererdatter, og i omskrivingene av Kavli-navnet settes Arne Kavli her i sammenheng med antihelten Kalv Arnesson fra Stiklestadslaget.
Munch mener sannsynligvis Sortedams Sø – en av innsjøene i København.
Se Lasse Jacobsens artikkel «Edvard Munchs søknader til legatene og til Statens kunstnerstipend» og Åshild Haugslands digitale fortelling «Bjørnstjerne Bjørnson og Edvard Munch i heftig avisdebatt», jf. lenker nedenfor.
Tusen og én natt, den arabiske samlingen av fortellinger og eventyr.
Geografisk begrep fra antikken. Begrepet henviser til bosetninger i utkanten av kartet, og er brukt om Island, Grønland og nordområdene.
Munch henviser til den italienske arkitekten, maleren og kunsthistorikeren Giorgio Vasari (1511–1574).
Skuespill av Henrik Ibsen, utgitt 1884.
Henspiller antagelig på Munchs portrett av Marcel Réja. Opplyst av Peter Dörp.
aranqe{…}r, antakelig feil for arranger
arme francais, antakelig feil for armée française
Henviser til Evangeliet etter Johannes 3,1-21 og historien om hvordan Nikodemus kom til Jesus om natten.
av<é>, antakelig feil for avait eller avais. Hele konstruksjonen je ne pas av<é> vendue er antakelig feil for je n’ai pas vendu
avir, antakelig feil for avoir
Slanguttrykk for ung jente
Feilskriving for befolkningen
Trolig feilskriving for blandtannet
Trolig feilskriving for blegsotaktige.
ce {…}chance, antakelig feil for changent eller ont changé
chancement, antakelig feil for changement
cieu, antakelig feil for yeux, som antakelig er feil for œil
cieux, antakelig feil for yeux
cieux, antakelig feil for yeux, som antakelig er feil for œil
cink, antakelig feil for zinc
coments, antakelig feil for commence
comme, antakelig feil for comment
conte, antakelig feil for compte
Munch sikter til Henrik Ibsens drama Når vi døde vågner (1899).
de faut, antakelig feil for défauts, evt. fautes
decire, antakelig feil for ne désire
Holger Sinding-Larsens aula-arkitektur ble av kritikere sammenlignet med en badehall. Her spiller Munch på studiet som et akademisk bad i nysgjerrighet og kunnskap, lik barnets utforskende lek på stranden i Alma Mater. Se også Gunnar Sørensens artikkel i Munchs laboratorium : veien til Aulaen, Oslo : Munch-museet, 2011.
Kjønnssykdom
Henvisning til skuespillet John Gabriel Borkman (1896) av Henrik Ibsen.
Munch refererer sannsynligvis til Rembrandts bilde «Slaktet okse». Bildet finnes i to versjoner, fra ca. 1643 og 1655. Om Munch har sett en reproduksjon eller en av originalene vites ikke.
Feilskriving for død.
Munch mener sannsynligvis å skrive epileptisk/e, jf. beskrivelsen for øvrig av mannen i teksten.
encose de, antakelig feil for à cause de
et venu, antakelig feil for est devenu (norskpåvirket konstruksjon)
expotion, antakelig feil for exposition
expotions, antakelig feil for exposition
expresser, antakelig feil for exprimer
f<{…}ai>ront, antakelig feil for feront
farrai, antakelig feil for ferai
Fru Helene Alving, litterær figur fra Henrik Ibsens drama Gengangere (1881).
fs, forkortelse for francs
Feilskriving for grafikk.
hauch, antakelig tysk innslag
foreldet eller folkelig for helse
honorable, antakelig feil for honorablement
jeus, antakelig feil for yeux, som antakelig er feil for œil
j’ai […] et <venus>, antakelig feil for je suis devenu (norskpåvirket konstruksjon)
På spansk betyr camarilla 'lite værelse, kabinett'; brukt om en liten klikk, krets som øver en hemmelig, uansvarlig innflytelse.
Bakrus, «tømmermenn».
kolege, antakelig feil for collègues
kol{…}ege, antakelig feil for collègues
Munch har skrevet «l'» og satt av plass til resten av ordet. Sannsynligvis dreier det seg om l'Indépéndant, dvs. Société des Artistes Indépendants.
lasser, antakelig feil for laisser
Munch refererer til Houens legat som han søkte i 1891.
loi, antakelig feil for loin
Munch sikter her til Warnemünde.
momentan, antakelig feil for pour le moment e.l.
musæum, antakelig feil for musée
m’a <tents>, kan være feil for m’a atteint
, antakelig feil for n’ai
permitét, antakelig feil for permis
Trolig feilskriving for pietist.
procents, antakelig feil for pourcentage
schaud, antakelig feil for chauds
se contur, antakelig feil for ce contour
se c{…}hance, antakelig feil for changent eller ont changé
Feilskriving for styrke.
kalas; gilde; fett måltid
Sannsynligvis feilskriving for styg.
summe, antakelig feil for somme
sun, antakelig engelsk innslag
s’ai desinier, antakelig feil for s’est dessiné, evt. j’ai dessiné
termin, antakelig feil for terme
to, antakelig feil for tôt
Theodor Kittelsens tegning.
Tykk, sid og vid kappe, pels for menn, særlig av skinn, ofte brukt på kjøretur el. l.
un propose, antakelig feil for une proposition
Jf. Riksmålsordboka; «væk» kan brukes på samme måte som «kvæk».
Denne runen er egentlig en sammensatt rune (binderune) av U (ᚢ) og N (ᚿ). Dette lar seg ikke transkribere.
Denne runen er ikke korrekt gjengitt av Munch. Her skal det egentlig stå en binderunde av ᚢ ('U') og ᚴ ('K').
Disse to runene er ikke korrekt gjengitt av Munch. De skal egentlig stå sammen i én binderune.
Denne runen er egentlig en sammensatt rune (binderune) av Æ (ᛅ) og Þ (ᚦ). Dette lar seg ikke transkribere.
Denne runen er ikke korrekt gjengitt av Munch. Her skal det egentlig stå: ᚧ (Ð).
Denne runen er egentlig en sammensatt rune (binderune) av O (ᚮ) og Ð (ᚧ). Dette lar seg ikke transkribere.
Disse to runene er ikke korrekt gjengitt av Munch. Her skal det egentlig stå en binderunde av ᚮ ('O') og ᚴ ('K').
Runene som følger herfra og over i neste spalte kommer fra en annen inskripsjon i en annen kirke (Holm kirke). Munch har ikke gjengitt hele inskripsjonen her.
Denne runerekken skal egentlig bare stå én gang, og ikke tre som Munch har gjort her.
Denne runen er ikke korrekt gjengitt av Munch. Her skal det egentlig stå en binderune av ᛆ ('A') og ᚴ ('K').
Denne runen er egentlig en sammensatt rune (binderune) av A (ᛆ) og R (ᚱ). Dette lar seg ikke transkribere.
Denne runen er egentlig en sammensatt rune (binderune) av A (ᛆ) og R (ᚱ). Dette lar seg ikke transkribere.
Denne runen er egentlig en sammensatt rune (binderune) av O (ᚮ) og R (ᚱ). Dette lar seg ikke transkribere.
Denne runen er egentlig en sammensatt rune (binderune) av T (ᛐ) og R (ᚱ). Dette lar seg ikke transkribere.
Denne runen er ikke korrekt gjengitt av Munch. Her skal det egentlig stå en binderunde av ᛂ ('E') og ᚱ ('R').
Denne runen er ikke korrekt gjengitt av Munch. Her skal det egentlig stå en binderune av ᛆ ('A') og ᚱ ('R').
Denne runen er ikke korrekt gjengitt av Munch. Her skal det egentlig stå en binderune av ᛐ ('T') og ᚱ ('R').
Denne runen er ikke korrekt gjengitt av Munch. Her skal det egentlig stå: ᚵ (G).
Denne runen er ikke korrekt gjengitt av Munch. Her skal det egentlig stå: ᚢ
Denne runen er ikke korrekt gjengitt av Munch. Her skal det egentlig står: ᛂ
Disse to runene er ikke korrekt gjengitt av Munch. Her skal det egentlig stå: ᛭ᚦ
Disse to runene er ikke korrekt gjengitt av Munch. Her skal det egentlig stå: ᚵᛂ
Denne runen er ikke korrekt gjengitt av Munch. Her skal det egentlig stå: ᛆ
Disse to runene er ikke korrekt gjengitt av Munch. Her skal det egentlig stå en binderunde av ᛆ ('A') og ᚱ ('R').
Disse to runene er ikke korrekt gjengitt av Munch. Her skal det egentlig stå en binderunde av ᛆ ('A') og ᚿ ('N').
Denne runen er egentlig en sammensatt rune (binderune) av T (ᛐ) og L (ᛚ). Den er her gjengitt som en T-langkvistrune.
Denne runen er ikke korrekt gjengitt av Munch. Her skal det egentlig stå: ᚽ
Denne runen er ikke korrekt gjengitt av Munch. Her skal det egentlig stå: ᛆ
Denne runen er ikke korrekt gjengitt av Munch. Her skal det egentlig stå: ᛆ
Denne runen er ikke korrekt gjengitt av Munch. Her skal det egentlig stå: ᛆ
Denne runen er ikke korrekt gjengitt av Munch, men den er heller ikke helt tydelig i runeinskripsjonen. Hos Munch ser den mer ut som en u-rune (ᚢ), mens den skal forstås som en e-rune (ᛖ)
Denne runen er egentlig en sammensatt rune (binderune) av E (ᛂ) og M (ᛘ). Dette lar seg ikke transkribere.
Denne runen er ikke korrekt gjengitt av Munch. Her skal det egentlig stå: ᚿ
Disse to runene er ikke korrekt gjengitt av Munch. Her skal det egentlig stå: ᚿᛆ
Disse to runene er ikke korrekt gjengitt av Munch. Her skal det egentlig stå: ᚿᛆ
Disse runene er ikke korrekt gjengitt av Munch. Her skal det egentlig stå: ᚲᛖ
Disse tre runene stemmer ikke overens med inskripsjonen. Her skal det egentlig stå: ᚮ
Munch har sannsynligvis skrevet «‹Tu› des foranatus [eg. 'fortunatus']/ nomina Lucullus». Det kan oversettes til «Du heldige Lucullus skal gi navnene», med andre ord at den som her kalles den lykkelige (heldige) Lucullus skal nevne hvem skålene er for. Her betyr 'nomina' navn (i flertall). Lucullus er et egennavn. Den romerske politikeren og generalen Lucullus ledet mange ærerike tokt i øst og kom hjem til Roma stinn av bytte og rikdom. Han ble kjent for sine banketter og gastronomiske interesser (det sies bl.a. at det var Lucullus som brakte kirsebærene med seg fra Asia), og han har gitt oss ordet 'lukullisk' som i 'et lukullisk måltid' – et luksuriøst måltid. Takk til Gunn Mari Haaland, universitetsbibliotekar og fagreferent for latin, gresk og klassisk arkeologi ved Universitetsbiblioteket i Oslo, for hjelp med transkripsjon og tolkning av Munchs latin.
Det er berømte franske halspastiller Munch tar her; Géraudel-halspastiller. De ble solgt også utenfor Frankrike. Reklamekampanjene var vellykkede takket være dyktige illustratører. Plakatene og reproduksjoner av dem selges den dag i dag.
Journalnummer, Det kongelige Kirke- og Undervisningsdepartement. Kontor D behandlet søknadene om statsstipendier for vitenskapsmenn, kunstnere og forfattere i perioden 1866-1897. I journalen til Skolekontoret D i Kirke- og undervisningsdepartementet, journalpost nr. 973, er det ført inn at «Maler Edvard Munch søger Schäffers legat». I journalen står det videre at søknaden var datert 13. april 1885 og hadde to bilag. Når det gjelder siste del av departementets journalpåskrift, må den leses som «D85», som står for Skolekontoret D og året 1885.
Skuespill av Henrik Ibsen. Publisert i 1866.
Tittel på roman av Pär Lagerkvist, dramatisert for første gang ved Den Nationale Scene i Bergen høsten 1934.
middel brukt i oljemalerier på 1800- og første del av 1900-tallet.
Hovedverket til Édouard Schuré, fransk forfatter og teosof. Publisert i 1889.
lerretsprøve (sample)
Sitat fra Brand (1866) av Henrik Ibsen.
Roman av Jonas Lie, første gang utgitt i 1883. Romanen ble utgitt i en illustrert utgave med tegninger av Erik Werenskiold i 1903.
Skuespill av Bjørnstjerne Bjørnson. Publisert i 1858, satt opp første gang i 1865.
Munch har notert seg HoVa-tabletter, Hopfen-Valeriana-Tabletten, produsert av Chemische Fabrik Zyma GMBH i Erlangen, Bayern, Tyskland. HoVa-tabletter er et legemiddel laga av humle (humulus) og legevendelrot (valeriana officinalis) som fortsatt produseres og brukes mot innsovningsproblemer og nervøsitet.
Sitat fra Brand av Henrik Ibsen.
Sitat fra skuespillet Kjærlighedens Komedie av Henrik Ibsen. Publisert i 1862.
Tittel på et skuespill fra 1890, skrevet av Gunnar Heiberg.
Die Kunst der Gegenwart. Die sechs Bücher der Kunst. Band 6. Berlin-Babelsberg: Akademische Verlagsgesellschaft Athenaion ohne Jahr [1922, Neuauflage 1926]. Stort bokverk om kunst av Paul Ferdinand Schmidt, tysk kunsthistoriker. Publisert i 1922.
Sannsynligvis menes «Lad» (eller «Ladd»), dvs. «laddevin», som er en populærbetegnelse på en tvilsom sterkvin fremstilt av billig spansk svakvin, sprit, sukker og essenser.
Skuespill av Henrik Ibsen. Publisert i 1899, satt opp første gang i 1900. Henrik Ibsens siste stykke.
Diktsamling av Andreas Munch. Publisert i 1880.
Skuespill av Henrik Ibsen. Skrevet i 1867, første gang oppført i 1876.
Edvard Munchs hest.
Sitat fra Peer Gynt av Henrik Ibsen.
Dikt av Henrik Ibsen. Publisert i samlingen Digte i 1871.
Roman av Walter Scott. Publisert i 1828.
Off-white lerret
"Vogt dig, mit Barn, for de falske Mandfolk!" Sitat fra Fiskerne av Johannes Ewald og Johann Hartmanns, oppført på Det Kongelige Teater i København, 1780. Sitatet ble igjen aktualisert ved århundreskiftet, og det ble bl.a. oppført en statue med utgangspunkt i stykket i København.
Forkortelse for bydelen 5.arrondissement i Paris.
Person med biskt, utilnærmelig utseende; påtrengende person.
Sitat fra diktet Stormsvalen av Henrik Ibsen. Publisert i samlingen Digte i 1871.
Statue av Marshal Ney, ved Boulevard du Montparnasse og Avenue de l’Observatoire i Paris.
militært trommesignal; trommende eller klaprende lyd
rase, herje, holde leven