Artikler og digitale fortellinger
Artiklene er relatert til materialet på forskjellig vis, og de er av forskjellig lengde. De er ment som innganger til materialet og inneholder lenker til videre lesning.
De digitale fortellingene er laget av museumsansatte og publisert hos Digitalt fortalt.
Artikler
En oversikt over Edvard Munchs tekster om aulautsmykningen
Edvard Munchs fødselsdag
Edvard Munchs seiersgang: Dekorasjonsutkast i «halv» størrelse
Edvard Munch som brevskriver
Zum schwarzen Ferkel
Munch i «Pultosten»
Prospektkort med motiver fra Åsgårdstrand
Illustrert korrespondanse Fra tegninger og hektografier til drodling, appropriasjonskunst og visuell vitsing
Also sprach Elisabeth Förster Nietzsche – Munch og Weimars førstedame
Katter i Munchs tekster
Ung eller gammel hushjelp? Motsigelser fra Edvard Munchs munn
Edvard Munchs fødselsdag
Edvard Munchs seiersgang: Dekorasjonsutkast i «halv» størrelse
Edvard Munch som brevskriver
Zum schwarzen Ferkel
Munch i «Pultosten»
Prospektkort med motiver fra Åsgårdstrand
Illustrert korrespondanse Fra tegninger og hektografier til drodling, appropriasjonskunst og visuell vitsing
Also sprach Elisabeth Förster Nietzsche – Munch og Weimars førstedame
Katter i Munchs tekster
Ung eller gammel hushjelp? Motsigelser fra Edvard Munchs munn
Digitale fortellinger
Edvard Munchs juleminne I romjula 1868 døde Laura Munch og etterlot seg fem barn i alderen ett til seks år. Ett av disse var Edvard, som nettopp hadde fylt fem år. – Hva husker en femåring?
Her er lenker til tekster som omhandler temaet: MM N 154, MM N 477, MM N 478, MM T 2761
Her er lenker til tekster som omhandler temaet: MM N 154, MM N 477, MM N 478, MM T 2761
Edvard Munchs utsmykning i Universitetets Aula Ingen annen kunstnerisk oppgave opptok Edvard Munch så sterkt som auladekorasjonene. Selv sa han det slik: «Under arbeidet med Aulabillederne følte jeg det jeg aldri tidligere følte – at bæres af arbeidet – at få kræfter under arbeidet, at få luft under vingene – Jeg følte som jeg var kommet i havn, til en sfære jeg ante –» (MM N 150)
Her er lenker til tekster som omhandler temaet: MM N 264, MM N 286, MM N 297, MM N 2946, MM T 2797
Her er lenker til tekster som omhandler temaet: MM N 264, MM N 286, MM N 297, MM N 2946, MM T 2797
Da Richard Strauss besøkte Universitetets Aula i 1917 Den såkalte Aula-saken er en beryktet og intrikat affære i norsk kunsthistorie: Det tok 7 år for jury og universitetsdireksjon å bestemme seg, fra konkurransen ble utlyst i 1909 til Edvard Munch endelig kunne henge opp sine bilder i Universitetets Aula i september 1916. Under jubileumsfeiringen i 1911, da dekorasjonene skulle vært ferdigstilt ble veggene prydet med gule silketapeter. – Dette er imidlertid en liten fortelling om komponisten Richard Strauss som besøkte Kristiania i mars 1917 for å holde to konserter i Aulaen, som da sto fram i all sin lysende prakt.
Edvard Munch og den mannevonde kjøteren – en nabokrangel Munch kjøpte gården Ekely på Nedre Ullern i 1916, som han eide til sin død i 1944. På Ekely hadde han flere hunder, som han var svært glad i. Men nabo Gunneruds hund hadde han lite til overs for.
Her er lenker til tekster som omhandler temaet: MM N 185, MM N 187, MM N 211, MM N 214, MM N 215, MM N 242, MM N 243, MM N 360
Her er lenker til tekster som omhandler temaet: MM N 185, MM N 187, MM N 211, MM N 214, MM N 215, MM N 242, MM N 243, MM N 360
Edvard Munch i krangel med skattevesenet i Vestre Aker I 1911 kom en ny skattelov, og fra og med 1913 skulle alle skatteytere uoppfordret sende inn oppgaver over formue, inntekt og fradrag. Det førte til heiste skuldre, hodepine, søvnløse netter og andre stress-symptomer, skriver Anette Walmann på Byarkivets nettsider – og for Edvard Munch var det intet unntak.
Her er lenker til tekster som omhandler temaet: MM T 2797
Her er lenker til tekster som omhandler temaet: MM T 2797
Bjørnstjerne Bjørnson og Edvard Munch i heftig avisdebatt I 1891 fikk Edvard Munch Statens kunstnerstipend for tredje år på rad. Dette fikk Bjørnstjerne Bjørnson til å skrive et krasst innlegg i Dagbladet der han satte spørsmålstegn ved stipendordningen generelt og årets tildeling til Munch spesielt. Munchs svarinnlegg et par uker senere oser av ironi og sarkasme.
Her er lenker til tekster som omhandler temaet: PN 1240, MM UT 4
Her er lenker til tekster som omhandler temaet: PN 1240, MM UT 4
Bohemens Død. Hans Jæger, 1854–1910 Kunstkritikeren, forfatteren og vennen Jappe Nilssen var tilstede ved Hans Jægers dødsleie. Et par år etter Jappes død, skrev hans niese, Erna Holmboe Bang i 1933 en lengre artikkel i Dagbladet som hun kalte ”Bohemens død”, basert på onkelens erindiringer, og brev i hans eie.
Det store jordskjelvet den 23. oktober 1904. Med Edvard Munch i Horten Lørdag 22 oktober 1904 tok Edvard Munch inn på hotell i Horten istedet for å reise videre til Åsgårdstrand og sitt hus. Trolig hadde han vært ute og ranglet til sent på kveld og formen var nok ikke på topp da han våknet i 11:30– tiden søndag formiddag av et voldsomt jordskjelv. Noen dager senere forteller han om skjelvet i et brev til sin tante.
Her er lenker til tekster som omhandler temaet: MM N 880
Her er lenker til tekster som omhandler temaet: MM N 880
Edvard Munch: Fire piker i Åsgårdstrand (1902) For en tid siden fikk Munch-museet tilsendt et fotografi av fem små søstre fra Åsgårdstrand. Fotografiet er tatt i Tønsberg på begynnelsen av 1900-tallet, trolig i 1903–04, og fire av jentene stod modell for et av Edvard Munchs mest kjente motiver fra Åsgårdstrand. Dette er en liten fortelling om et fotografi som med ett føyet seg inn i en større sammenheng.
Den «fiolette» dagboken, 1891–92 (MM T 2760). Med Edvard Munch på Casino i Monte Carlo Høsten 1890 reiste Edvard Munch til Frankrike for å fortsette sine studier. Han reiste med båt til Le Havre og her ble han liggende syk i et anfall av giktfeber i to måneder på hospital før han kunne reise videre. Det var muligens her han kjøpte notatboken som i Munch-museet bare er blitt hetende Den «fiolette» dagboken.
Her er lenker til tekster som omhandler temaet: MM T 2760
Her er lenker til tekster som omhandler temaet: MM T 2760
Edvard Munch og Henrik Ibsen på kunstutstilling I 1895 stilte Edvard Munch ut en samling malerier hos Blomqvist i Kristiania. Da Henrik Ibsen kom for å se utstillingen, ble han vist rundt av maleren selv. Her forteller Munch hva som skjedde.
Her er lenker til tekster som omhandler temaet: MM N 314
Her er lenker til tekster som omhandler temaet: MM N 314
Edvard Munch og Henrik Ibsen på Grand På 1890-tallet møttes den unge Munch (1863–1944) og den aldrende Ibsen (1828–1906) noen få ganger på Grand Hotel i Kristiania. Dette er historien om disse møtene, fortalt med Munchs egne ord.
Her er lenker til tekster som omhandler temaet: MM N 314, MM T 2774
Her er lenker til tekster som omhandler temaet: MM N 314, MM T 2774
Utviklingen av motivet Skrik Det berømte motivet Skrik av Edvard Munch (1863–1944) finnes i flere versjoner. Munch brukte tid på finne den endelige formen på motivet. Han behandlet også temaet i korte tekster – prosadikt – i ulike variasjoner. Her kan du se tre av dem.
Her er lenker til tekster som omhandler temaet: MM T 2760, MM UT 2, MM UT 13
Her er lenker til tekster som omhandler temaet: MM T 2760, MM UT 2, MM UT 13
Edvard Munchs hus i Åsgårdstrand Edvard Munch kom første gang til Åsgårdstrand sommeren 1885, da familien leide stedet Grønlien i Borre. I 1887 ferierte familien på Veierland, påfølgende sommer i Tønsberg, og sommeren 1889 leide de et sommerhus i Åsgårdstrand. I årene etter reiste Munch på egenhånd hver sommer tilbake til feriestedet ved fjorden. Han bodde på hotellet eller leide rom forskjellige steder i byen, fram til han i august 1898 kjøpte den lille fiskerhytta for 900 kroner.
Her er lenker til tekster som omhandler temaet: MM N 319, MM N 1157, MM N 1195, MM N 1765
Her er lenker til tekster som omhandler temaet: MM N 319, MM N 1157, MM N 1195, MM N 1765
Det «ædle» dyr på Ekely Edvard Munch bodde på Ekely på Skøyen fra 1916 til sin død i 1944. Her hadde han flere hunder som han var svært opptatt av. Men naboens hund har han store problemer med. Ifølge Munch er Gunneruds «bastard af en Bernhardiner og kjøter» en alvorlig trussel mot både liv og helse. I perioden 1917–1918 pågår en heftig krangel mellom Munch og Gunnerud, og det blir både politianmeldelse, rettssak og underskriftskampanjer. Munch går opp i denne krangelen med liv og lyst, tegner en rekke monstrøse skisser av hunden og skriver et utall notater om den.
Her er lenker til tekster som omhandler temaet: MM N 319, MM N 1157, MM N 1195, MM N 1765
Her er lenker til tekster som omhandler temaet: MM N 319, MM N 1157, MM N 1195, MM N 1765
Munchs egne filmopptak (1927) Ganske overraskende ble det for få år tilbake innbrakt til Munch-museet et lite filmkamera, et såkalt Pathé-Baby med 9,5 millimeter filmkassett sammen med et fremvisningsapparat i en spesialbygd liten reisekoffert. Dette avanserte amatørkameraet skulle ha tilhørt Edvard Munch, noe fremvisningen av de fire medfølgende filmene, i sin tid fremkalt hos Nerlien i Oslo, bekreftet.
Konservering av Solen og Alma Mater i Munch-museets foredragssal Fra midten av oktober 2005 og fram til midten av januar 2006 foregikk konservering av Munchs malerier «Solen» og «Alma Mater» i Munch-museets foredragssal, hvor bildene er utstilt til daglig. Konserveringen var et samarbeid mellom Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) og konserveringsavdelingen i Kunstsamlingene.
