Auguste Clot

(1858–1936)
Fransk litograf og trykker.

Tilknyttet

    Brev og brevutkast fra Edvard Munch til Auguste Clot

    I det digitale arkivet finnes det 5 brev/brevutkast til denne mottakeren.

    Munchmuseet, MM N 2181.    Brevutkast. Datert 1896–1897.
    «Veuilles s.v.p. tirer pour commencer les du{ … }deux pierres, 50 epreuves chaque unes:»
    Bibliotheque Nationale, Paris, PN 44.    Brev. Datert 22.8.1897. [Teksten er ikke tilgjengelig ennå.]
    Bibliotheque Nationale, Paris, PN 45.    Brev. Datert 1896–1897. [Teksten er ikke tilgjengelig ennå.]
    Bibliotheque Nationale, Paris, PN 46.    Brev. Datert 1897. [Teksten er ikke tilgjengelig ennå.]
    Bibliotheque Nationale, Paris, PN 47.    Datert 29.5.1897. [Teksten er ikke tilgjengelig ennå.]

    Auguste Clot er omtalt i følgende tekster

    Munchmuseet, MM K 2273.   Brev fra Curt Glaser. Datert 11.09.1913. Se s. 2
    «-Graefe hat machen lassen, ist nicht so, wie wenn Sie sie selbst gemacht hätten. Clot wird wohl vieles selbst daran gearbeitet haben. Es ist nicht recht angenehm, glaube ich, daß sie so erschienen ist. Übrigens habe ich veranlasst, daß Ihnen noch ein Exemplar geschickt wird, da Sie das erste anschei- nend nicht bekommen haben.»
    Munchmuseet, MM K 2933.   Brev fra Julius Meier-Graefe. Datert 16.08.1913. Se s. 2
    «Auflage (50 Stück) herzustellen, unter der Bedingung, dass sie bei Clot gedruckt würde. Dies ist geschehen. Clot in Paris hat die Drucke hergestellt und sie sind recht gut geworden. Nun schreibt mir Gutbier, ich soll Dich bitten, die Drucke zu signieren. Würdest Du mir wohl diesen Gefallen tun? dann würde ich Dir die Blätter zuschicken lassen. Ich nehme an, dass Deine Adresse Moss, Norwegen, richtig ist.»
    Munchmuseet, MM N 290.   Notat av Edvard Munch. Datert 1922. Se bl. 1v
    «{S}Jeg skal her oplyse om at lithografiet k eller det lithografiske stempel som Gauguin rigtig benævner det – Stenen – kan udføres på forskjellig måde – Den Best{a}At gjøre arbeide direkte på stenen er det { … }der gir de rikeste g muligheder – Her kan man bruge pensel – kridt og slipe – og kradse – Men stenen er tung o{ … }g { … }kan ikke medbringes i lommen – Derfor er til mange arbeider – især når man vil arbeide impressionistisk direkte efter naturen – papir at foretrekke – PapiDette papir kan man Man kan få papir der præpareret hertil – kornet – og præpareret med en æggehvideblanding – Jeg brugte den et udmærket papir { … }hos Clotden udmærkede trykker i Paris { … }det som han præparerede selv med æggehvidstof – Jeg finder det kornede rædsomt kjedeli ogJeg på har{ … }Jeg finder det kornede rædsomt kjedeli – { … }og fandt at det præpeller på annen p måde præparerede papir gjerne blev hårdt ved overførelsen – Jeg fandt da på trods alle trykkeres og omtrykkeres insigelser at  …  enkelte arbeid tilfælder bruge almindeli papir – helst { … }avispapir – Jeg fandt til sin brug var det heldi    Det var overalt ved hånden – det gav et livligere  …  og bløtere tryk. – Til brug der der ikke netop forlangte at det mindste korn kom med – var det bra –»
    Munchmuseet, MM T 2705.   Skissebok av Edvard Munch. Datert 1935. Se bl. 2r
    «Syg pike lithografiet – er trykt i circa 100 expl og stenen er ødelagt i Paris 1897 hos den bekjendte trykker Clot Den e{ … }\/r trykt i mindst 7 forskjellige farver og tilstande –»