Dokumentasjon av den fotografiske digitaliseringen av Munchs tekster

Halvor Bjørngård

Dette er en dokumentasjon av den fototekniske delen av prosjektet Edvard Munchs tekster, dvs. av arbeidet med å digitalisere alle manuskriptene som skal presenteres som faksimiler i den endelige nettpublikasjonen.

Fotografering ble valgt istedenfor skanning siden svært mange av manuskriptene er i for dårlig stand til å bli skannet.1 Totalt er ca. 20.500 bilder blitt fotografert i løpet av ca. elleve måneder.

Materialet består av brev, skissebøker med tekst, postkort og notater. Manuskriptene er fotografert med ett bilde pr (fysiske) objekt. Munch brettet gjerne et ark i fire deler når han brukte det til skriving, og han skrev gjerne i forskjellig retning på de forskjellige delene. I tillegg til oversiktsbildet av hele arket, er det derfor også tatt bilder av hver side med tekst. Det er ikke tatt bilder av helt blanke sider.

Fototekniske detaljer

Bildene er fotografert med et Canon eos-1ds-kamera som har et Canon EF 50 mm-objektiv. Kameraet gir en oppløsning på 4064 x 2704 piksler med 12 bit fargeinformasjon i raw-formatet. Kameraet var montert på et Kaiser Pro Reprostativ.

For brev og postkort har en tilnærmet middel-grå, syrefri papp-plate vært brukt som underlag/bakgrunn. Fargen er så nøytral som mulig for ikke å trekke oppmerksomheten vekk fra objektene. For bøker og hefter som ikke kunne legges flatt på ryggen ble det brukt en bokvugge dekket med grå filt for støtte.

Det er brukt to Visatec Logos 800-blitser. De ble plassert i 45° vinkel og med ca. 90 cm avstand ut fra kamera-aksen og ca. 90 cm over reproplaten. Blitsene ble balansert til å gi riktig eksponering for blender 8 med 1/125 sekunds lukkertid (styrke 7.5). Rommet var skjermet fra dagslys, og vanlig takbelysning var slått av under fotograferingen.

Kameraet var koblet til en Mac mini med Capture One Pro som tok imot raw-filene.

Raw-filene ble konvertert til 16 bits tiff-filer med Adobe 1998-profil. Hver fil ble da på ca. 64 MB. Dette ble gjort i to automatiserte omganger pr dag. Det ble brukt en standard konverteringsinnstilling med 5400 K, -7 tint, ingen skjerping, middels noise- og banding-reduksjon og lineær tonekurve. Tankegangen har vært å beholde så mye informasjon som mulig. Tiff-formatet er valgt fordi det er det mest brukte formatet for tiden med tanke på fremtidig kompatibilitet.

I tillegg kjørte vi en samlet, nattlig konvertering vha. Photoshop til jpg-format med SRGB-profil, optimalisert for bruk på internett, men i full størrelse og uten komprimering (innstilling 12).

Jpg-filene er tilgjengelige over nettverket til bruk i transkripsjon og annet.

Organisering av filene

Det har vært en utfordring å holde styr på de mange bildefilene. Dette er gjort primært gjennom navngivning av filene og delvis med FotoStation.

Illustrasjon av filnavnsystemet

Vi har bygget opp filnavnene med «No» for Norge og «MM» for Munchmuseet aller først i filnavnet, med tanke på at filene senere skal kunne inngå i internasjonale databaser. Hver tekst har et inventarnummer på museet, og det blir brukt som filnavn. Museets inventarnumre har «T» for tegning, «N» for notat, «G» for grafikk og «PN» for Privat(-eide) Notater. Deretter kommer et nummer fulgt av enten «00» for oppslag (bilde av et objekts ene side, jf. illustrasjonen nedenfor) eller «01–n» for sidetall (bilde av en enkeltside med tekst, jf. illustrasjonen nedenfor). Etter «00» for oppslag følger «01–n» for objektnummer (hvert inventarnummer kan bestå av flere fysiske objekter) samt «r» eller «v» for recto (forside) eller verso (bakside) av arket. Å sette inn sidetall før objektnummer i filnavnet gir fornuftig rekkefølge på filene i filsystemet, siden oppslagsbildet ikke har sidetall, men 00 i samme del av filnavnet og derfor automatisk blir lagt først i en sortering på navn.

Selve arkivet er så organisert i vanlige mapper som følger N-, G-, T- og PN-strukturen med undermapper for hvert 100 inventarnummer eller en mappe pr skissebok. Vi har i tillegg brukt FotoStation til å legge på metadata om opptaksinformasjon, copyright og enkle typekategorier som tegning, hektografi og postkort.

Arkivet består av raw-filer, tiff-filer og jpg-filer. Raw-filene er lagret på en harddisk. Det er lagret dobbelt sett kopier av tiff-filene, ett på hver av to separate harddisker (én kopi er på ca. 1.2 TB). Jpg-filene er lagret på museets server samt i en kopi av arkivet på fotoavdelingen ved museet.

Noter

1 Det er interessant å observere at fotografering går raskere enn skanning, når man likevel jobber manuelt.